Maja Lunde “De første dagene”

Maja Lunde “De første dagene”

De er en familie på fem. De voksne har nettopp kranglet da meldingen kommer: fra nå skal de være hjemme. Alle sammen. Forfatter Maja Lunde er vant til det. Hun er vant til hjemmekontor. Men ikke hjemmeskole. Hun er vant til å skrive store dystopiske romaner, ikke til å leve i en dystopi. Men pandemien er her, og familien må finne en ny måte å leve på. Hvordan gjør man det?

De første dagene tar leseren tilbake til dagene da hele verden stoppet opp, dager preget av eksistensiell uro, bekymringer og frykt. Menneskene har bare hverandre, men vi har hverandre, og da åpnes også muligheten for noe nytt.

Maja satt og skrev på den nye store romanen sin, da Norge ble stengt ned og da ble det umulig for henne å skrive fiksjon. Isteden skrev hun denne boka. «De første dagene» kan beskrives som dagboknotater fra de tre første ukene etter at Norge stengte ned, og vi måtte forholde oss til en annen hverdag. Her er vi tanker og refleksjoner. Hvordan skulle hun få besøkt foreldrene sine? Hva med bestemora på sykehjemmet? 
Her ser vi hvordan familien klarte omstillingen til den nye hverdagen, med hjemmeskole og hjemme kontor, det siste noe som ikke var nytt for forfatteren. Hun forteller om familiens hverdag, og etter hvert som ting fikk gått seg til, ble det nye livet en vane.
Dette er nok ei bok de fleste vil kjenne seg igjen i, om hvordan de hadde det i denne perioden. Det som er med på å gjøre boka bra, er forfatterens fine evne til å skrive om tanker og ting hun reflekter over, også det som ikke angår familien. Jeg synes det er ei vakker og fin bok, om ei tid og opplevelder de fleste av oss ikke hadde opplevd før Norge ble stengt ned. Boka er lettlest, skrevet med et lettspråk som gjør at den passer for de fleste. Den er nok ikke hennes største litterære verk og noen vil sikkert mene at den er unødvendig, men jeg anbefaler den likevel videre. Jeg synes det var en flott leseopplevelse om hverdagen deres under disse tre rare ukene, en hverdag som var veldig annerledes enn min, siden jeg bor alene.

Boka er et lese-eksemplar fra forlaget

Terningkast 4+

Gry Blekastad Almås “Nor-Britannia”

Gry Blekastad Almås “Nor-Britannia”

Nordmenn elsker Storbritannia – men hvordan preger vi britene?

I denne boka besøker Gry Blekastad Almås steder og mennesker i Storbritannia som forteller om forbindelsen mellom landene våre. På en kunnskapsrik og underholdende måte tar hun oss med på en norsk reise i et kjært naboland.

Gry Blekastad Almås jobbet som journalist i NRK, med kunnskap og engasjement. I denne debutboka utforsker hun de store forbindelser mellom Norge og England. Hun graver seg frem til ting i England der Norge har betydd noe for dem, og viser de gode båndene mellom landene. 
Vi får høre vidt forskjellige historier fra plassene hun er innom. Både tragiske og gode historier fra krigen, fra vikingtiden, fotball, olje og ikke minst fra kongefamiliens tid i England. Hun har gjort god research og historiene er fortalt med stor innlevelse og engasjement, ofte med hjelp av lokalkjente. N

Dette var en lærerik og artig bok med mye nytt for meg. Dette er vanligvis ikke den type bøker jeg leser, men jeg koste meg stort mens jeg leste. Noen historier likte jeg bedre enn andre, som den om vikingene i Liverpool, en by jeg har vært i, men her fikk jeg ny kunnskap. Den historien, samt den om nordmannen som driver pub i London og historiene om krigen var mine favoritter, men alle historiene var gode. Det var veldig interessant å høre om fattigdommen som rådet, etter de hadde hatt sin storhetstid med skipstrafikk og kull. 
Boka er både velskrevet og engasjerende, så jeg anbefaler den sterkt videre. Ei litt annerledes reisehåndbok, og neste gang jeg reiser til England skal jeg ha boka i bakhodet.

Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5

Sigrid Olsen “Når du plukker en blomst”

Sigrid Olsen “Når du plukker en blomst”

Hvordan er det å vokse opp i en menighet der alle ser hva du gjør, og følger med? Der menighetens eldste blir varslet når noen trår feil, og mange lever i angst for ikke å være gode nok. Selv tankene kan være syndige. Og om du synder, blir du tilintetgjort i Guds store krig, Harmageddon. 
Hun er åtte år og får livet snudd helt om da onkelen overtaler moren hennes til å bli et Jehovas vitne. En dag river hun ut bildet av Harmageddon fra boken som lover henne evig liv i paradis. Det viser en ung mor som løper mens bakken revner bak henne, og flammene fra den brennende byen nærmer seg faretruende. Babyen hun holder inntil seg, må dø fordi moren ikke er et Jehovas vitne. Jenta sliter med å forstå at alle utenfor menigheten er onde mennesker som følger Satan. Er det Satan som lokker henne bort fra Sannheten, og kan hun stole på sin indre stemme?

Sigrid Olsen, født i 1958, er opprinnelig fra Lødingen og bor i Bærum. Hun er forfatter av tre barnebøker, før hun nå i år kom med denne romanen som er basert på ting hun er blitt fortalt, men som like gjerne kunne vært virkelig. 
Boka begynner med ei åtte år gammel jente som får snudd livet på hodet da mor blir med i Jehovas vitner. Moren er veldig fokusert på Harmageddon som skal skje i 1975, der jorden skal bli omgjort til et evig paradis for mennesker som er lydige mot Gud. Mora mener derfor at utdannelse er bortkastet.
I boka får vi høre om hvordan livet er i sekten, og hvordan de har det, de som melder seg ut. Vi følger historien om jenta fra hun er åtte år, og frem til i dag. Hvordan hun ser frem til å bli 21 år og myndig, slik at hun kan stikke av. Handlingen foregår fra midten av 60-åra og frem til i dag, og hovedpersonen er i dag glad for at hun brøyt ut.

Jeg likte historien veldig godt. Dette er ei bok som vekker følelser i deg, på både godt, vondt og irritasjon. En historie som gjør deg engasjert. Selv sliter jeg med å forstå at folk blir med i denne sekten og tror på budskapet deres, men jeg kjenner selv ei som har vært medlem og senere brutt ut. Det hun har fortalt meg om denne tiden, gjør historien troverdig for meg.

Språket i boka er lett, noe som er med på å gjøre den lettlest og engasjerende. Man vil lese videre for å se hvordan det går med jenta. Vi får et fint innblikk hvordan er å være med i sekta og som utstøtt. All ære til de som bryter ut. Det kan ikke være lett for dem.

Sitat fra Vakttårnet 1. oktober 2001, et Jehovas vitne blad, som sier litt om dem:
«Et barns opprørske holdning og oppførsel er vanligvis symptomer på åndelig svakhet, et utslag av hva som bor i deres hjerte.»

Boka anbefales sterkt videre.
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5

Unni Lindell “Nabovarsl”

Unni Lindell “Nabovarsel”

Er det noen inne i naboens ferietomme hus? Sonja Jansen er alene hjemme for å lese til matteeksamen. Hun vanner for naboen. Mens hun ordner med vannsprederen, hører hun en
lyd fra huset og ser en skygge bak kjøkkenvinduet. Hun ringer politiet.

Politibetjent Lydia Winther, kalt Snø, får sin første utrykning. Hun og makkeren finner ikke noe mistenkelig i det stille nabolaget og drar igjen. Men Snø føler en uhygge og kjører
tilbake. Da er Sonja borte.

Snø bærer på en farlig familiehemmelighet. Mens hun leter etter Sonja, veves privatlivet hennes sammen med saken. Det som begynte i en frodig liten hage, utvider seg til et farlig spill med forgreninger helt inn i norsk oljeindustri.

Siden forrige bok har Unni Lindell byttet forlag fra Aschehoug til Capitana, og hun har også byttet hovedperson. Det er alltid spennende når forfattere våger seg på noe nytt. Lykkes hun? 
Det gjør hun til de grader! 
Hun leverer ei knakende god bok som innehar det meste. Både action, spenning og et bra plott.

I denne boka heter hovedpersonen Lydia Winther, som vil kalles Snø av kollegaene. Snø har tung bagasje, men velutviklet handlekraft. Hennes makker, Hans Arnold Ytrefjord (Hay), har en litt mindre rolle i boka, og Marian Dahle, som vi kjenner fra Lindells tidligere bøker, har fått en tilbaketrukket lederrolle.

Boka begynner med at Snø og Hay rykket ut på et oppdrag der Sonja Hansen sier hun har sett noe i nabohuset, et hus som skulle ha vært tomt. Snø har andre og viktigere saker på gang, men de rykker pliktskyldig ut. De finner ikke noe, og saken blir deretter nedprioritert.

Likevel, dette plager Snø, selv om hun egentlig burde jobbet med andre saker, drar hun tilbake til huset. Da er Sonja borte. 
Etter som saken ruller fram, avdekkes det at en del personer med tilknytning til oljeindustrien og har som oppgave å sertifisere oljerigger for videre bruk, også har forsvunnet. Dette utvikler seg til storstilt svindelsak som involverer sertifisering av borerigger, der kritiske rapporter er blitt borte. Sakene viser seg etter hvert å henge sammen. 
Samtidig følger vi Snøs historie, om ballasten hun bærer på fra barndommen. Vi møter også en eldre kvinne, Esme Madsen, og hennes nevø Hansi.

Etter å ha lest boka i et strekk, må jeg bare si at Unni leverer i kjent Unni stil. Vi kjenner igjen skrivestilen fra hennes tidligere bøker om kvinner som er utsatt og forfulgt, her er mørke kjellere og skumle hus, der kvinner trues på livet.
Boka har korte kapitler, noe som bidrar til å holde både tempo, spenning og fremdriften oppe. Hun vet akkurat i boka hvor hun skal toppe det, og på den måten drive leseren til å lese videre. Boka er like lettlest som den er spennende og den var klin umulig å legge fra seg.  Jeg satt ytterst på stolen og trippet mens jeg leste. Historien nøstes opp fra flere hold, og ender i en slutt jeg ikke hadde sett komme. Jeg må ærlig innrømme jeg ble tatt veldig på senga!

Unni befester her sin posisjon som en av de virkelig store krimforfatterne i Norge. Dette er krim på meget høyt nivå, intens og spennende med et velkomponert plott. Det kan virke som om forfatteren hadde godt av forlagsbytte, for jeg tror dette må være en av hennes beste bøker. 
Les og avgjør selv, men et godt råd: Send ut nabovarsel om at dere ikke vil forstyrres underveis!

Jeg ser frem til flere bøker om Snø, og gir denne første full pott på terningen.
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget

Terningkast 6.

Cesilie Holck “Til døds”

Cesilie Holck “Til døds”

Yvonne har ikke hatt kontakt med faren siden tenårene. Da han igjen dukker opp, er det fordi han trenger et sted å dø. Han flytter inn på hennes hybel, og livet hennes handler etter hvert utelukkende om å tilfredsstille den dødssykes behov. Etter farens bortgang prøver Yvonne å finne tilbake til sine egne behov som menneske.

Til døds handler om en pårørendes trang til å skape et språk for døden i en altoppslukende sorg. Romanen er et forsøk på å grave frem en latent kjærlighet i en betent relasjon, med døden som redskap.
Forfatteren har alt gitt ut noen bøker før hun kom ut med denne romanen nå i år. «Til døds» er en kort liten roman på 121 sider. En kortroman, men allikevel stor på sin måte. Jeg har etter hvert funnet ut at det er mange bra kort romaner der ute, godt skrevet og med et stort innhold i. Denne er ikke noe unntak.

I denne boka har forfatteren tatt utgangspunkt i sin egen far, som ble syk med lungekreft. Romanen er en fiksjonert versjon av hennes tanker rundt farens død. Vi følger Yvonne fra faren dukker opp på døra hennes og forteller at han er syk og hun foreslår at han kan bo hos henne, til han ender på sykehus, etter hvert flyttes til lindrende enhet, døden og begravelsen hans.
Boka reflekterer over familierelasjoner, skjebne, liv, død og medmenneskelig ansvar. Vi får betraktninger rundt det å ha KOLS og lungekreft, og skammen det fører med seg. 
Forfatteren brukte ti år på å skrive romanen.

Denne boka gikk rett hjem hos meg, siden jeg selv har opplevd noe lignende og kjenner meg godt igjen i det forfatteren skriver om. Hun skriver også på en veldig flott måte, til tross for det dystre temaet i boka. Språket er godt, og dramaturgien har en stram regi, som gjør romanen veldig bra. Den er vakker, sterk og rørende. Du blir følelsesmessig engasjert og føler at du er med i boka. 
Noen bøker gjør noe med deg følelsesmessig, og dette var en sånn bok for meg. Dette er en flott bok om døden som det er verd å sette av en kveld på å lese, så jeg anbefaler den sterkt videre.

Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5

Tore Tveit “Min mor døde barnløs”

Tore Tveit “Min mor døde barnløs”

Den førtidspensjonerte Skiens-læreren Knut Oskar Pedersen er en særing og en einstøing, men når han begynner å fundere over hvem moren hans var, som tilbrakte de seks første årene av hans liv på mentalsykehus, og som deretter døde, begynner livet hans langsomt å endre seg. Han blir vennligere innstilt overfor naboene, og ikke minst, han får bedre kontakt med faren, som alltid har vært en lukket mann.

Tore Tveit har skrevet en rekke bøker for både voksne, ungdom og barn. Denne boka hadde han ikke planlagt å skrive. Han trodde han var ferdig med å skrive romaner, men han fikk ikke Knut Oskar Pedersen ut av hodet.

I boka møter vi den uføretrygda læreren Knut Oskar Pedersen som liker å gå tur, gjerne med kaffe og noen skiver med brunost. Han en einstøing og særing, akkurat som faren hans er.  Han lever et rolig og tilbaketrukket liv i en toroms leilighet uten telefon og internett.  Etter hvert som han søker svar om sin mor og familien, endrer han seg. Han blir mer vennlig innstilt til andre, både far, onkel, naboer og bekjente, en forandring han selv slett ikke forventet. 
Vi er med han på vandring rundt om i Skiens gater hvor han deler av sine historiske betraktninger fra Skienområdet, personer, bygninger og monumenter. 
Romanen utforsker temaer som identitetssøken, å føle seg sosialt og samfunnsmessig mistilpasset, mellommenneskelige faktorer, forsoning og angst. Selv om dette kan høres tungt ut, så er det ikke det. Boka er tidvis faktisk veldig morsom. 
Dette er ei veldig god, varm og lettlest bok, med masse humor. Språket er lett og flere av ordspillene i boka fikk meg til å le godt. Jeg storkosa meg hele boka gjennom, og sleit virkelig med å legge den fra meg. Boka er nok ekstra kjekk for de som har tilknytning til Skien.

Dette var en bok jeg ga meg i kast med uten noen form for forventninger, og den overrasket positivt til de grader, så jeg anbefaler den sterkt videre.  Her får dere en skjult leseskatt, som jeg tror dere vil kose dere med en fin høstkveld.  Jeg synes der er utrolig gøy å komme over sånne skjulte perler, og gir den terningkast fem.

Boka kan kjøpes hos de fleste nettbokhandlere eller direkte fra forlaget
Terningkast 5

Cara Hunter “Ingen utvei”

Cara Hunter “Ingen utvei”

To barn blir funnet i restene av et nedbrent hus i North Oxford. Den yngste er død, mens broren hans kjemper for livet. Hvorfor var de etterlatt i huset alene? Hvor er moren deres, og hvorfor tar ikke faren telefonen? Etterforskningen viser at brannen ikke var en ulykke. Det var et mord. Og morderen er fremdeles der ute … 
Dette blir en av de mest urovekkende sakene DI Fawley noensinne har jobbet med.

Cara Hunter er en forfatter bosatt i Oxford, i en gate ikke ulik den hun beskriver i debutboken “Hjemmets lune rede” som kom i 2018. I 2019 kom “I mørket”, og i år er hun klar med bok nummer tre, “Ingen utvei” også denne med kriminalinspektør Adam Fawley som hovedperson.

I denne boka blir vi kastet rett ut i det med en husbrann, der de etter hvert finner to barn. Et som er dødt, og et som det er livstruende skadet. Senere finner de også barnas mor omkommet, men hvor er faren?
Adam Fawley står overfor en oppgave som i utgangspunktet virker veldig klar, omtrent ferdig oppklart. Men da han begynner å nøste i saken. trer ting fra farens yngre dager frem i lyset. Dette gjør oppgaven både vanskelig og uoversiktlig, og de havner inn i flere blindspor på jakt etter løsningen. Adam og kollegaene kastes ut i en intens jakt på den skyldige. Adam Fawley har selv mistet et lite barn, så han vet hvordan det føles og hva sorgen kan gjøre med en. Vi får også oppleve litt småkrangling mellom kollegaer, da en av dem føler seg forbigått til en lederstilling.

Cara Hunter har skrevet ei meget bra bok, der hun hele tiden ligger et skritt foran leseren, noe som gjør at du bare må lese videre i boka for å finne ut hva som skjer. 
Boka har både tempo, nerve og et godt, lettlest språk. Selv om den inneholder vonde ting som skjer med barn, skriver forfatteren på en måte som gjør at det likevel ikke blir for ille, men vi kunne nok fint ha blitt mer kjent med personene i boka, uten at det ville ødelagt lesegleden.

Dette er ei bok jeg anbefaler videre. Forfatteren har skrevet ei god bok med både spenning og nerve, og ikke minst et godt driv. På den måten holder hun leseren på pinebenken, og gjorde at jeg bare ville lese videre. Jeg leser gjerne flere bøker av henne. En fin krimbok til høstens mørke kvelder.

Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5

Jo Nesbø “kongeriket”

Jo Nesbø “Kongeriket”

I en liten norsk bygd lever bilmekanikeren Roy et relativt fredelig og enkelt liv da lillebroren Carl vender hjem etter mange år i utlandet. Med Carl, hans nye kone Shannon og planene om et høyfjellshotell som kan skape nytt liv i den lille bygda, begynner mørke hemmeligheter fra guttenes barndom igjen å piple fram. Da de var små, forsvarte Roy broren mot mobbere og mørke rykter, men lojaliteten mellom brødrene settes på prøve når grådighet og svik kommer i veien for Carls planer.
Når bygdas lensmann på nytt begynner å stille spørsmål ved det tragiske dødsfallet til guttenes foreldre, må Roy ta stilling til hvor langt han er villig til å gå for å beskytte broren. Og hvordan skal egentlig Roy forholde seg til at Shannon fanger hans oppmerksomhet

Jo Nesbø er ute med ny og annerledes bok. Ikke en krim denne gangen, men mer en mørk spenningsroman fra bygdenorge, der handlingen er lagt til ei fiktiv bygd i Telemark.
I ei lita bygd lever bilmekaniker Roy et fredelig liv inntil broren Carl flyter hjem med kona. Han har store planer om å bygge et stort høyfjellshotell som vil skape liv i bygda. Samtidig kommer mørke hemmeligheter fra guttenes barndom frem. Når de var små forsvarte Roy broen mot mobbere og mørke rykter, men lojaliteten mellom brødrene settes på prøve når grådighet og svik kommer i veien for brorens planer. Når lensmannen begynner å snoke i foreldrenes tragiske dødsfall må Roy ta stilling til hvor langt han er villig til å gå for å beskytte broren sin. Og hva skal han gjøre med Shannon, kona til broren?

Dette er en mørk spenningsroman fra bygde-Norge om ambisjoner, lojalitet og kjærlighet. Ikke minst er det en roman om hemmeligheter som truer å kutte båndene mellom to brødre. 
I boka er det to historier som fortelles. En fra brødrenes barndom og en i nåtid. Roy er forteller stemmen i begge. Nesbø skriver bra, på en måte som ikke mange gjør etter ham. Vi blir godt kjent med personene og plassene i romanen, kanskje litt vel mye …

Dette er en murstein av ei bok på hele 630 sider, og jeg må si det går ulidelig langsomt, inntil de siste 100 -150 siste sidene.  Da blir det mer spenning i boka, men da hadde jeg allerede flere ganger vurdert å legge boka fra meg. Boka kunne godt vært mye kortere, og den klarte ikke helt å gripe meg før på slutten. Det gikk for sakte, var for mye snakking og jeg satt lenge og venta på at noe skulle skje. 

Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 4

“Kysten i ditt liv” Novelle Antologi

“Kysten i ditt liv”

I antologien “Kysten i ditt liv” finner du tretten forfattere, alle kvinner, som forteller historier tilknyttet begrepet kysten – eller? Gjennom dette knippet fortellinger blir leseren trukket gjennom ei linje, en grense, et havstykke. Det er tid for å se hvordan viker, bukter, strandgrotter og steiner leser seg inn i nye perspektiv og gir overraskende og undrende innblikk i et grenseland. Det er en klo og et vidd i spennet på denne antologien som strekker seg mellom disse permene.

I denne novelle antologien er skrevet av 13 norske damer med vidt forskjellig bakgrunn, flere av forfatterne er samiske. 
En antologi er en fin ting. Man får et bredt spekter fra mange stemmer. Temaet i novellesamlingen er kysten, men som et utvidet begrep, en kyst kan være så mangt og her er det et vidt spekter. Dette er veldig varierte historier, men alle novellene har få personer og foregår over et kort tidsrom. De fleste av novellene er på rundt 10 sider. Novellene er skrevet i et lett språk, og stedene der handlingen foregår er spredt over vårt langstrakte land.  

Alle novellene er jevnt over bra, men noen utmerker seg. Mine favoritter er skrevet av Ingeborg Arvola, Heidi Hjorteland, Lene E. Westerås, Sigrid Merethe Hanssen, Marry Ailonieida Somby og Rawda Carita Eira. Dette er uansett alt i alt en flott novellesamling.

Jeg skulle ønske at flere fikk øynene opp for noveller. Det finnes mye bra der ute, og det er perfekt lesing når leselyster er laber, eller man trenger noe å lese når en er på farten, eller har liten tid for lesing.  
De tretten forfatterne som bidrar er: Lene E Westerås  som også er redaktør for antologien, Ane Høyem , Anne Gjeitanger, Astri Kleppe, Gro Dahle, Ingeborg Arvola, Kristin Bjørn, Marry Ailonieida Somby, Rawdna Carita Eira, Runa Fjellanger, Sigrid Merethe Hanssen, Olava Bidtnes og Heidi Hjorteland.

Novellene fås kjøpt på nettbokhandlere eller direkte fra forlaget 
Terningkast 5

Janne Mari Heipt “Hjertestier”

Janne Mari Heipt “Hjertestier”

Ord blir stier. Stier som når hjertet. «Hjertestier» er en diktsamling med moderne figurdikt og bilder om de viktige øyeblikkene i livet. Vil du være med på å skape din egen mening? Gå ordstiene, og se hva de betyr for deg. Det er nå du lever.

Janne Mari er fra øykommunen Vega på Helgelandskysten. Hun jobber nå i skolen. Dette er hennes første diktsamling. Megan Aleksandra Gondzik er en dyktig tatovør bosatt i Bergen som har bidratt som illustratør. Dette er hennes første oppdrag som illustratør i en diktsamling.

Dette er en helt spesiell og original diktsamling. Diktsamlingen “Hjertestier” kan ved første øyekast minne om et kryssord, som attpåtil er illustrert. Når er leser diktene, blir det litt som å spille Scrabble/Wordfeud eller kryssord. Det blir det du leser, og det med fet skrift er en slags overskrift. Det kan være lurt å lese flere ganger, for de kan derfor treffe deg på forskjellige måter for hver gjennomlesning. Diktene er tenkt å gjenspeile de viktige øyeblikk i livet ditt, og stiene du går.

Jeg likte godt måten dikta er skrevet på, selv om jeg ikke er den største dikt/poesi-leseren. Diktene er morsomme, såre og sterke. Figurdikt som gir rom for tolking, og som vi kan kjenne oss igjen i. 
Jeg leste dem alle flere ganger, og de traff meg på forskjellige måter hver gang. Er du ute etter en original diktsamling, anbefaler jeg derfor denne sterkt videre. Den må også være perfekt for deg som liker å løse kryssord!

Boka er et lese-eksemplar fra forfatteren
Terningkast 4