Litt av dagens folketog i Stavanger som er en blanding av lag, foreninger, kor og musikkkorps etc.
Det må være ca 35 år siden jeg så et tog på 17 mai. Men kjekt var det!
Det hva også innslag hvor Ukrainainere takket det norske folk. Sammen med Stavanger Oilers gikk det Ukrainske ungdoms hockey laget de har henta til byen pga krigen der. Noe som frembrakte stor jubel langs ruta til toget.
Jeg retter på en kubbe så gnistene fyker, ser på lysskjæret over ansiktet hennes. – Denne helgen har vi bare til låns, sier jeg. Hun rynker brynene. Hva jeg mener? – At forelskelsen fortsatt er helt hel. Den har ikke fått en eneste rift ennå. Ingen ting som skurrer. Jeg ser utover vannflata der månen lager stripe over oljeblanke småbølger. . Det kommer jo ikke til å fortsette sånn. – Jo, erter hun. – Nei, men det gjør jo ikke det. Livet er ikke sånn. – Jo, denne gangen er det det! sier hun trassig og karrer seg over til min side av bålet. – Kom! Hun drar meg inntil seg. Blikket hennes direkte i mitt. – Det er jo oss! Har du ikke skjønt det? Det er skjebnen. Når kjærligheten kommer, da vet du det!
Om forfatteren:
Mette Werner f. 1952 bor i Fredrikstad. Mette Werner er utdannet filmauteur fra The Gray Film Atelier i USA. Hun er også utdannet adjunkt. Hun har også deltatt på ettårig kurs for produksjonsassistenter i NRK. Hun harmer enn 30 års erfaring med stille meditasjon. Hun debuterte som forfatter med en novelle i Vinduet i 1978. Siden har hun publisert flere noveller i tidsskrifter og NRK radio. Werner har skrevet artikler, hørespill og kortfilmmanus. Novellefilmen “Reisen” ble kåret til Norges beste kortfilm i 1982 og ble beste fiksjonsfilm på festivalen u Tampere året etter. “Ti stille dager” er Mette Werners andre roman.
Meg om boka:
Mette Werner har gitt ut flere bøker tidligere. “Ode til lyset” er hennes siste roman. Her beveger jeg meg ut på helt ukjente lese-marker når gjelder hva jeg leser, så det blir spennende å se om jeg liker den.
Boka er en roman bygget på forfatterens egen kjærlighetshistorie, som endte med at kjæresten døde. Den handler om kjærligheten mellom to voksne kvinner.
I romanen blir vi med kjæresteparet på korte og lange reiser rundt om i verden. Vi blir også med dem i hverdagen, og får i tillegg ta del i sykdommen som etter hvert tok livet av forfatterens kjæreste.
Boka handler først og fremst om et fargerikt kjærlighetsforhold mellom to sterke kvinner som har levd sammen i mange år, og endringene som skjer da den ene blir uventet syk, og den andre blir sittende igjen alene i huset ved fjorden. Forfatteren reflekterer nakent og ærlig over kjærligheten og situasjoner de havner oppi.
Språket i boka er meget bra og velskrevet. Dette er en rolig og dempet historie, det er en varm, ekte, vond og ærlig historie som fortelles. Boka har flere lag, og bør leses sakte slik at teksten får synke inn. Boka veksler mellom fortid og nåtid. Vi kommer godt under huden på personene i boka, og det er umulig å ikke blir berørt av historien. Jeg ble sakte, men sikkert, slukt inn i boka.
Dette var en bok jeg var veldig usikker på om jeg ville like, men det gjorde jeg. Det er kjekt med slike positive overraskelser, når en får en god lese-opplevelse og oppdager en mindre kjent forfatter som skriver bra. Ei bok jeg anbefaler sterkt videre.
Fakta:
Forfatter: Mette Werner
Tittel: Ode til lyset
Forlag: Liv Forlag
Utgivelsesår: 2022
Sjanger: Roman
Så er vi kommet til runde 4 i 4 divisjon avdeling 2. Denne fredagskveld tar Geir Lunde med seg guttene til kamp borte mot Frøyland. Frøyland er et av få lag i distriktet som enda spiller på gress og ikke kunstgress som de fleste andre lag gjør. I dag venter det oss en vanskelig og hard borte kamp på gress som i tillegg er go og blaut etter siste dagers regn. Begge lag står med 7 poeng før kveldens runde og begge lag bør vinne for å henge med i toppen. Det er forøvrig 4 andre lag som har syv poeng så er med andre ord meget jevnt på toppen av tabellen.
Frøyland trenes av Alf Ingve Berntsen som forøvrig er bror til mer kjente Bjarne Berntsen. Med seg som assistent har han Ragnvald Soma som sikkert de fleste av oss kjenner godt til fra før. Vardeneset trenes av Geir Lunde. Lagene trenes av to gode gamle ringrever med lang fartstid i både lokal fotballen og på høyere nivå.
Vardeneset stiller med tilnærmet skadefri tropp uteom to stk. Vardeneset får i tillegg Joakim Holter tilbake fra karantene og Isak Tønnessen tilbake fra skade. Frøyland sin tropp vet jeg ikke så mye om me tanke på skader og karantener. Frøyland er et lag vi har spilt mange og jevne oppgjør mot tidligere. En kamp som fort kan vippe begge veier, men håper jo at Vardeneset trekker det lengste strået til slutt.
Så da er bare for captein Høvi å gjengen å gi gass å ta med 3 poeng hjem.
Vi gleder oss til kamp.
Første omgang starter meget bra med scoringer av Steffen Klemetsen Jacobsen og Aleksa Repanovic etter 4 og 6minutter. Etter den gode åpningen så hadde Vardeneset god kontroll og flere gode sjanser. Frøylands sjanser kom i form av cornere som de også scoret på i det 38 min. Dette ble sluttresultatet når lagene gikn til pause. Velfortjent ledelse til Vardeneset etter første omgang. Vardeneset styrte kampen i første å slapp Frøyland til lite sjanser.
2 omgang kom Vardeneset best i gang før Frøyland tok mer overføringen i kampen. Det ble noe mer rot i spillet til Vardeneset og spillerene begynte etterhvert å bli slitne av den tunge matta å forsvarte ledelsen å tre poeng å delt tabelltopp sammen med Klepp. Men det er forsatt jevnt å hver kamp fremover må vinnes skal vi henge med i toppen.
Alt i alt ble det tre velfortjente poeng til Vardeneset i en sterk slite seier på ei tung grassmatte.
Vardeneset beste spiller: Joakim Holter
Blant mange som utmerket seg i dag vil jeg og trekke frem Matias Reinsnos og Aleksa Repanovic som ikke hva langt unna å skyve Holter unna bestemanns prisen.
Takk til Frøyland for en god kamp og lykke til videre i serien.
Årets fjerde kamp for b-laget var borte mot Jarl fra Hillevåg som trenes av den tidliger viking spilleren Endre Tangen. Sine begge lags trenere har spilt mot hverandre i yngre dager er dette en kamp ikke noen av dem hadde lyst til å tape. Vardeneset B trener er Stig Hammer Larsen.
Vardeneset stiller med et ungt lag denne gangen. Av femten spillere i troppen er 11 juniorer spillere og resten er a-lags spillere. Er det lov å endelig håpe på årets første seier til Vardeneset?
Første omgang var jevnspilt hvor Vardeneset hadde de største sjansene uten ble ballen ville i mål, men i det 42 min satt den endelig i mål for Vardeneset og Lucas Tønnessen Sørås ble mål scorer. Helt på tampen av omgangen pådro Jarl seg et gult kort. Vardeneset gikk til pause med en velfortjent ledelse.
2 omgang starter med et voldsomt press fra Vardeneset. Etter 48 minutter blir det nok en scoring til Vardeneset ved Amanuel Medhanie Kifle. Vardeneset forsetter presset utover i 2 omgang og ruller opp det ene angrepet etter det andre. Enten sto Jarls keeper i veien eller så gikk ballen rett utenfor. Mot spillets gang får Jarl tildelt et tvilsomt straffe som de setter i mål i det 74 min. Etter dette faller tempo og Vardenes press litt. Jarl er farlig frempå i det 79 min og setter nok en ball bak Vardenes sin keeper noe som forøvrig blir kampen slutt reslutat. Det ble nok et gult kort til Jarl i denne omgangen.
Vardeneset spiller nok en god kamp og får desverre ikke alle tre poengene med seg hjem. Neste kamp er det lov å håpe på årets første seier. Vardeneset sitt b lag har i de fire første kampene stort sett bestått av 1,2 og 3 års juniorer og 4 – 5 senior spillere. Denne kampen hadde vi også en junior keeper i mål. Må nok en gang gi ros til laget og spesielt junior spillerene på måten de står frem å spiller nok en god kamp mot eldre spillere. De eldre spillerene med El capteino Andrew Duthie i spissen står frem og drar med seg de yngre og gjennomføre en god kamp. Forsetter dette spillet som ble vist i dag er årets første seier snart i boks. For laget hadde fortjent bedre poeng utfall i kampene som er spilt til nå. Fasit så langt er to tap og to uavgjort. Med litt bedre uttelling foran mål så hadde poeng fangsten fort blitt noe bedre.
Utrope dagens spiller er ikke lett.
Vardeneset beste: Lucas Tønnessen Størås som gjenom kampen stadig var et uro moment for Jarl forsvaret med sine raid på høyre kanten. Med litt mer uttelling hadde det fort blitt et par mål til.
Ellers vil jeg gi tommel opp til junior keeper i mål for godt gjennomført kamp
Vardeneset takker Jarl for kampen og ønsker dem lykke til videre i sesongen
Bookerprisvinneren 2020 – en bejublet oppvekstroman fra 80-tallets Glasgow.
I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.
Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.
Om forfatteren:
Douglas Stuart er født og oppvokst i Glasgow i Skottland. Etter utdannelsen ved Royal College of Art i London flyttet han til New York, der han begynte karrieren som designer. Shuggie Bain er hans første roman og utkom i 2020 til strålende anmeldelser. Romanen er solgt til en rekke land.
Meg om boka:
Shuggie Bain er en oppvekstroman fra Skottland. Forfatteren vokste opp i området der handlingen foregår, og romanen er basert på hans egen oppvekst i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet.
Vi følger familien Bain i boka og opplever forholdene de lever under. De er fattige, og det er høy arbeidsledighet og mye alkoholmisbruk. Mange ser drømmene sine forsvinne.
Bain er en familie på vei mot avgrunnen, men det som likevel holder dem sammen er drømmen om bedre tider, og ikke minst gjensidig kjærlighet.
Boka har lange kapitler. Vi blir godt kjent med personene, og miljøet er så bra beskrevet et det nesten føles som om en er på tur i Glasgows gater.
Dette er en roman helt etter min smak, og jeg ble raskt dratt inn i handlingen. Dette er en bok som vekker følelser, og det er tidvis sterk lesing. Den treffer deg som en knyttneve du ikke så komme.
Det er lett å merke at forfatteren har store kunnskaper om det han skriver om, det at han er oppvokst i området bidrar til å gjøre romanen både troverdig og realistisk.
Jeg lånte den både som e-bok og lydbok på biblioteket, og dette var en bok det var vanskelig å legge fra seg. Den er bra i begge formater, lydboken var dyktig innlest av Sigurd Myhre.
Har du ikke lest den enda? Så ta og les den, du vil garantert ikke angre. Jeg forstår godt at den vant Booker prisen. Dette er en bok jeg anbefaler sterkt videre.
Fakta:
Forfatter: Douglas Stuart
Tittel: Shuggie Bain
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2021
Sjanger: Oppvekstroman
Oversatt av: Hilde Stubbhaug
Nok en skyting i en forstad til Stockholm, enda et ungt menneske er drept, offer i et oppgjør mellom kriminelle gjenger. Men denne gangen er noe annerledes, offeret er en ung kvinne uten kriminell bakgrunn.
Politibetjentene Lina Kruse og Jack Karlberg er først på stedet. På åstedet er tretten år gamle Eddie, den yngre broren til en beryktet gjengleder. Det viser seg snart at skytingen bare er begynnelsen på en gjengkrig der bare én kan stå igjen som vinner. Når volden eskalerer, blir Eddie revet mellom lojalitet til broren og frykten for å bli det neste offeret. Skal han velge gjengen – eller skal han tørre å vitne?
Om forfatterne:
Susan Helena Casserfelt er født Lindh den 23 juli 1966 i Solna. Hun ble nominert i 2017 til Stora Ljudbokspriset i kategori spenning for boken «Prestens lille pike.» Hun har også jobbet som journalist og fotograf.
Lisa Bjerre ble født 1975 i Kalmar og er oppvokst i Stockholm. Hun bor i Hägersten i södra Stockholm med mann og to barn.
Lisa er utdannet journalist og økonom med en lang bakgrunn som nyhets og IT-journalist. Hun arbeider i dag som frilansskribent.
Ensomt vitne er Lisas skjønnlitterære debut.
«Linje 17» er den første boka i en ny krimserie fra disse to forfatterne.
Meg om boka:
Vi blir kastet ut i det allerede fra start. En person blir skutt i et gjengopprør i en forstad til Stockholm, men denne gangen er det ikke en kriminell som er skutt, men en ung kvinne uten kriminell bakgrunn. Politibetjentene Lina Kruse og Jack Karlberg ankommer åstedet.
Der finner de 13 år gamle Eddie som er broren til en beryktet gjengleder. Han nekter å si noe om det som har skjedd.
Dette er begynnelsen på noe som kan utvikle seg til en blodig gjengkrig. Volden eskalerer og Eddie blir dratt mellom lojaliteten til broren og frykten for selv å bli et offer i gjengopprøret. Skal han vitne eller ikke? Lina skjønner at han er truet, men prøver å få ham til å snakke.
Boka har korte og handlingsmettede kapitler. Språket er lett og ledig. Boka leses rett frem.
Vi blir godt kjent med de tre hovedpersoner i boka, samt miljø og plasser.
De to politibetjentene Lina Krause og Jack Karlberg har også sitt eget liv å stri med. Eddie som er en snill og begavet 13-åring, men ligger likevel ikke an til å få noen god fremtid. Man kan ikke unngå å føle med ham.
Forstedene styres av kriminelle gjenger, og dette er godt beskrevet. Forfatterne blander fakta og fiksjon på en fin måte, det fremstår som realistisk og troverdig, og vi kjenner oss godt igjen utfra det vi har hørt på nyhetene.
Selv om boka er uten brutale detaljer, er den full av spenning. Den har et fint driv, med jevne spenningstopper. Vi får ikke svar på alt i denne boken, men det kommer nok i kommende bøker. Vil du følge serien, så anbefaler jeg deg derfor å begynne med denne.
Dette er politikrim av beste sort, med et spennende og troverdig plott. Den startet riktignok litt treig, fordi det var mange nye personer som presenteres, men jeg ble likevel raskt dratt inn i handlingen og spenningen tar seg opp utover i boka. Sidene gikk fortere og fortere desto nærmere slutten jeg kom, og det ble vanskelig å stoppe og lese.
Er du ute etter en god, velskrevet politikrim er dette boka for deg. Denne debuten står til godkjent, og jeg har fått ny serie å følge. Ei bok jeg anbefaler sterkt videre!
ADHD, forelsking og vennskap. 15 år gamle Synne har ADHD. Det boblar og kokar inni henne. Ho skjeller ut lærarar og elevar og endar ofte på kontoret til rådgivaren ved skulen. Rådgivaren vil at ho skal begynne med medisin igjen. Heldigvis har Synne bestevennen Torunn. Men to nye elevar i klassen skapar problem: Kine, som er ein ufordrageleg influensar med mange følgarar på Instagram, og mystiske og pene Johan, som må ha O’boy og brødskiver med jordbærsyltetøy kvar dag.
Om forfatteren:
Ann Helen Kolås Ingebrigtsen (født 20. oktober 1980) er en norsk forfatter og lærer. Ingebrigtsen arbeider for tiden ved Ålesund videregående skole i Ålesund. Hun har gitt ut ungdomsromanen Sinne, som vant Bokbloggerprisen 2020 i kategorien: Årets ungdomsbok og Årets ulest 2021 i kategorien: Barn og ungdom. Sinne var en av de ti mest lånte barne- og ungdomsbøkene ved Deichman Bjørvika i 2020.
Meg om boka:
Kolås vant «Ulest» i kategori ungdomsroman, og etter at jeg hadde lest de to andre vinnerne av fjorårets “Ulest 2021”, så måtte jeg også lese denne. Etter å ha sett hva som var temaet i boka, så trodde jeg dette var ei bok som kunne passe meg. Forventningene var derfor høye. Ble jeg skuffa eller begeistra?
I boka møter vi 15 år gamle Synne som har ADHD. Selv om hun har denne diagnosen, så vil hun ikke noen skal vite om det. Hun er redd for å bli mobbet, slik hun ble på barneskolen. Hun vil ikke bli behandlet annerledes, men burde hun ta medisiner for å få bedre kontroll over utbruddene sine?
Det både bobler og koker inni henne, så hun må ofte troppe opp på kontoret til rådgiveren på skolen.
Det er to nye elever i klassen som stadig skaper problemer for henne. Heldigvis har hun bestevennen Torunn. Både rådgiveren og foreldrene vil hun skal begynne på medisiner, men hun vil ikke.
Boka er skrevet på nynorsk, med et lett språk og gode dialoger. Den er skrevet slik at den sånn passer til målgruppe den er beregnet for. Miljøbeskrivelsene er også er bra.
Historien fortelles av jeg-personen Synne, og den fortelles på en måte som gjør at man virkelig føler at man er til stede i handlingen. Bi-historien om foreldrene er også meget bra.
I boka får vi se oppleve hele Synnes følelsesregister, og ser hvordan Synne reagerer i de forskjellige situasjonene. Vi får et fint innblikk i hvordan det er å leve med denne diagnosen, på godt og vondt. Boka er både realistisk og troverdig, så mange vil kjenne seg igjen, enten de tar ADHD selv, eller kjenner noen som har det. For med denne diagnosen er du full av følelser, er verdensmester i å være spontan, og har lav impulskontroll.
Handlingen er også innom vanlige ungdomstema, som forelskelse, sjalusi, vennskap og utforskning.
Jeg må si at denne boka traff meg til de grader. Selv om jeg er voksen, så kjenner jeg meg godt igjen i Synne. Forfatteren har skrevet ei veldig realistisk og troverdig bok, som også fint kan leses av voksne. Her får du et godt innsyn i ADHD, og hvordan de med diagnosen er skrudd sammen.
Med en slik debut, så må forfatteren bare skrive flere bøker! Denne debuten står til mer enn godkjent, og jeg anbefaler boka sterkt videre.
I anledning frigjøringsdagen 8. mai vil jeg komme med 8 gode boktips om krigsseilerne. Krigsseilerne som bidro sterkt til at den andre verdenskrig tok slutt fikk dessverre ikke den oppreisningen de fortjente av regjeringen før det var for sent for de fleste.
Oddvar Schjølberg og Roger Albrigtsen er to mindre kjente forfattere som har skrevet bøker om det krigsseilerne gjennomgikk uner krigsseilas og i tiden etter krigen. Noen klarte seg relativt bra, andre ikke. Stor takk til forfatterene som har fortalt tidvitners historier og bevart dem for ettertiden. Mange var preget av det de opplevde, de forble tause om det. Min morfar seilte ute, han ble torpedert, men han snakket aldri om opplevelsene. Han var en av de heldige som klarte seg relativt bra.
Etter fire måneder på ei ungdomspsykiatrisk avdeling, vender Martin tilbake til Hommelvik. Det er mye han ikke husker fra sommerferien. Han har heller ikke fått kontakt med Rebekka. Når han får vite at Rebekka er forsvunnet, og at det går rykter om at hun har drept kusina si, prøver Martin å finne henne. Det blir et kappløp med tiden, for mørke, farlige krefter herjer i bygda.
Om forfatteren:
Anne Elvedal (f.1973) er en av landets mest ettertraktede manusforfattere innen TV og film. Hun har skrevet manus til tre Amanda-nominerte spillefilmer (Børning 2, Kutoppen og Elias og jakten på havets gull) og tv-seriene Twin og Wisting har høstet gode kritikker og blitt solgt til flere land. Ungdomstrilogien Dødens spill er hennes debut som skjønnlitterær forfatter.
Meg om boka:
“Mørkets tjener” er bok nummer tre i serien “Dødens spill”, som er en paranormal grøssertrilogi for ungdom i alderen 14 – 18 år. Jeg har likt de to første i serien godt, så jeg så frem til å lese den siste og avsluttende boka.
Vi følger Martin, som er bokas jeg-person og hovedperson. Etter fire måneder på ungdomspsykiatrisk avdeling så vender han hjem til Hommelvik.
Han sliter med å huske ting fra sommerferien, og har ikke fått kontakt med Rebekka. Nå får han vite at hun har forsvunnet. Ryktene sier at hun har drept kusina si. Martin prøver å finne henne. Det blir et kappløp med tiden, for det mørke og farlige krefter som herjer i bygda.
Stort med kan jeg ikke røpe av handlingen, men jeg anbefaler at du leser de tidligere bøkene i serien først, for i denne får vi svar på løse tråder fra tidligere bøker.
Boka har noe lange kapitler. I noen av kapitlene beveger vi oss bakover i tid, men handlingen foregår for det meste i nåtid. Språket er veldig bra, med gode karakterbeskrivelser. Vi kommer fint under huden på både hovedpersonen og bipersonene, og blir godt kjent med steder og miljø.
Svik, kjærlighet og paranormale krefter står sentralt i denne serien, og med disse ingrediensene fletter forfatteren sammen en bra story som holder på leseren hele boka igjennom. Måten hun skriver på, gjør at leseren føler seg til stede i universet hun har skapt Du blir garantert dratt inn i forfatterens paranormale verden!
Jeg likte nok den forrige boka i serien bedre enn denne, men denne er langt fra dårlig. Nok en gang har jeg storkost meg underveis i lesingen. Dette er den siste boka i serien, men jeg håper virkelig at forfatteren fortsetter å skrive. Hun står ikke noe tilbake i forhold til internasjonale forfattere som skriver i samme sjanger. Det er ikke så mange bøker i denne sjangeren på norsk, så forfatterens bøker blir et frisk pust. Dette er en ungdomsbok, men den passer også til voksne. Jeg anbefaler både denne boka og resten av serien videre!
Rundt 45 000 norske sjøfolk seilte under krigen. Ikke alle kom hjem. Hver tiende mann døde for vår frihet. Hver og en av dem har sin egen historie. Dette er historien til Norman Bendix Johannesen fra Kristiansand, fortalt med hans egne ord. Han var en hverdagshelt under krigen, men søker ingen heltestatus. Han var ingen kriger – Norman var sjømann. Gjennom krigsårene deltok han i 49 farefulle konvoier i Atlanterhavet, Stillehavet, Middelhavet, langs Englandskysten og i Det indiske hav. I tillegg var han med i en lang rekke andre oppdrag, da skipet seilte alene uten eskorte. På mirakuløst vis unngikk han selv å bli torpedert, men han observerte en rekke andre skip som ble torpedert eller bombet. Sammen med resten av mannskapet kjente han dag og natt på usikkerheten og hjelpeløsheten, når de hørte skrikene om hjelp fra kamerater som lå lemlestet i sjøen, mens konvoien seilte forbi uten å stoppe.
Om forfatteren:
Oddvar Schjølberg (født 5. juli 1948 i Larvik) er en norsk forfatter og journalist som nå er bosatt i Helgeroa. Han tok grafisk utdannelse i 1966 og jobbet flere år i et trykkeri. Han debuterte som forfatter hos Lunde forlag med boka Krigsseiler og tidsvitne i 2005. Senere har det blitt en rekke bøker, de fleste med krigen som bakteppe.
Meg om boka:
Forfatteren er ute med sin femte bok om krigsseilerne. Dette er en serie jeg har likt godt. Det som er bra med serien, er at her får vi krigsseilernes egne historier. I tillegg får både familie og barn fortelle sin historie.
Denne boka er viet Norman Bendik Johannessen fra Kristiansand. Hans historie fortalt med hans egne ord. Norman førte dagbok om det han opplevde til sjøs under krigen, og boken er basert på disse dagboknotatene, samt samtaler han hadde med sine tre barn.
Norman deltok i 49 farefulle konvoier rundt om i verden, og selv om båtene han var på mirakuløst nok aldri ble torpedert, opplevde han en rekke andre skip som ble torpedert eller bombet. Som alle de andre, kjente han på usikkerheten og redselen når de hørte skrikene fra kamerater som lå hjelpeløse i sjøen. De måtte seile forbi uten å stoppe, alltid i frykt for at det neste gang kunne være deres båt som ble truffet.
Norman var i tillegg med i en lang rekke andre oppdrag, men under krigsårene fant han også igjen barnetroen sin. Gud ble en viktig støttespiller for ham, både under krigen og hele resten av livet.
Når han hadde perm dro han på mange turer og fikk mange gode venner rundt om i verden, og leseren får ta del i møtene han hadde på disse turene. Han var en raus mann med et stort hjerte som stilte opp for de som ba om hjelp, både økonomisk og åndelig.
Etter krigen så startet han firma innen skipsreparasjon og jobbet verden over. Han var selvfølgelig preget av det han opplevde under krigen, men han klarte seg likevel mye bedre enn mange andre av krigsseilerne. Normann var sjømann, ingen kriger, – og han søkte ikke heltestatus.
Boka er lettlest, med et lett språk. Kapitlene er passe lange, og historien blir fortalt på en god og enkel måte. Vi får et fint innblikk i en krigsseilers hverdag, på godt og vondt.
Det er utrolig vanskelig å sette seg inn i hva krigsseilerne måtte gjennomgå under krigen, og ikke minst måten de ble behandlet på av den norske regjeringen etter at de kom hjem, så her får følelsene til leseren kjørt seg. Man kan ikke unngå å bli påvirket av historiene vi får servert i disse krigsseilerbøkene. De fikk til slutt oppreisning, men det var dessverre altfor seint, mange var allerede døde. Derfor er det så viktig at Schjølberg bevarer disse tidsvitnehistoriene for ettertiden. Jeg har selv en morfar som seilte ute under krigen, men som så mange av de andre så snakket han aldri om det. Derfor er det med stor glede og nysgjerrighet jeg har lest disse fem bøkene. Det har vært lærerikt!
Mye krigslitteratur kan fort bli for tungt, men denne er lettlest og bør være lesbar for alle. Jeg anbefaler både denne siste boka, og alle de fire første i serien, og håper Oddvar Schjølberg kommer med flere krigsseilerbøker.
