Sigurd sin jødiske venn blir brått borte, en gammel mann stjeler en buss. En jente bærer på en hemmelighet og en lege må legge en covid 19 pasient i respirator. Og hva gjør man med en nabo som aldri er stille på natta?
“Jenta som ikke kunne fly” er en novellesamling som spenner over tid og rom. Historiene flettes inn i hverandre, og når siste ord er lest har det gått over hundre år. Novellene fanger de forskjellige tidsbildene, de umerkelige endringene i språk, holdninger og moral som over tid forandrer oss og samfunnet.
Kjetil Karlsen er født i1973 og kommer fra Trondheim. Han jobber som anestesilege. I 2017 debuterte han med romanen “Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden.”
«Jenta som ikke kunne fly» består av ti noveller med ulik lengde som har handling fra Trondheimsområdet. De overlapper hverandre i tid, og noen av personene treffer vi igjen i flere av novellene. Handlingen foregår fra 1920 og frem til i dag. Historiene er skrevet i et enkelt språk, inneholder få personer, og handlingen i hver enkelt novelle foregår over et kort tidsrom. Noen av dem har også en uventet slutt.
Noen noveller utmerket seg mer enn andre. Mine favoritter var “Meget godt”, “Et bilde av Edward Munch” “Vår nabo Halvorsen», “Spredning” og “My heart belong to you.”
Jeg har blitt stadig mer fan av noveller. Den korte lengden gjør at de passer utmerket når leselysten ikke er på topp, eller dagene er travle. Jeg oppfordrer gjerne flere av dere til å lese noveller, og anbefaler denne novellesamlingen videre. Den består av historier mange av oss kan kjenne oss igjen i.
Elisabeth Naustdal Stormark er født i 1963 og bor på Sotra utenfor Bergen. Hun har arbeidet som medisinsk sekretær, og driver nå både med maling, skriving, musikk og healing. Tidligere i år kom hun ut med boken «Sjelebilde.»
Denne diktsamlingen ble til i sorgen og minnene etter hennes far bortgang. Forfatteren setter ord og farger på sorgen og følelser rundt dette med flotte malerier som hun har malt selv. På denne måten kom hun seg gjennom savnet. Dette er en bok som bør leses mer enn en gang. Les gjerne teksten først, for da vil dere gjenoppdage historien i bildene.
Diktene er korte, men innholdet er flott. De tar utgangspunkt i hagen på landstedet deres og omhandler alle årstider. Tittelen på boken står flott til diktene og bildene. Tekstene spenner fra sorg til savn, som også er tittelen på åpnings og avslutningsdiktet. Dette er en flott liten diktbok som hjalp forfatteren gjennom sorgprosessen. Har du vært i en lignende situasjon så vil du forstå hva forfatteren ønsker å formidle, det gjorde i hvert fall jeg. Kanskje finner også du hjelp i de vakre diktene?
«Poesi fra sjelen» er en bok jeg anbefaler videre, men jeg skulle ønske at bildene var større enn det de er i boken.
Tolv år gamle Balder har et hjerte av gull. Han har også tendens til å koke sammen planer og idéer som ender i små og litt større katastrofer. Slike blir det nok av denne sommeren, da Balder gir full gass for å forhindre at bestevennen Otto må flytte fra bygda Hjertevatn der de bor.
Med i planene hans er blandingshunden Zalto, en diger kampestein som kalles «Jordkloden», to halvvoksne bjørner som heter Bella og Bizzi, samt en sjøorm som kanskje – men bare kanskje – lever i den to hundre meter dype innsjøen som har gitt navn til bygda.
Øistein Borge har gitt ut totalt åtte bøker for ungdom og voksne. Dette er han første barnebok siden 2008. Boken er beregnet på barn fra alderen sju år og oppover. Handlingen foregår på bygda og her møter vi tolv år gamle Balder som kalles Rabalder på grunn av alt krøllet han finner på. Dette har han gjort siden han var en neve stor og selv om han har et hjerte av gull, er det ikke alt som er like smart eller ender bra.
Vi får servert flere sprø påfunn Balder og bestekompisen gjør, bestandig i beste mening. Som å bruke hunden til Balder som sporhund for å finne en kontaktlinse Otto mistet på fotballbanen, slippe løs bjørner fra en bjørnepark, redde en bil, lage en falsk sjøormvideo og prøve å sperre av en vei slik at det kommer folk til bygda der Ottos foreldre driver en campingplass de er redd de blir nødt til å selge. Er det sant som sies at finnes en sjøorm i Hjertevann? Balder går Emil fra Lønneberget en høy gang når gjelder å finne på røverstreker.
Her er det bare å sette seg godt til rette og lese om alle de elleville påfunnene. Boken har et flott språk og inneholder masse humor. De flotte illustrasjonene står flott til teksten.
Jeg storkoste meg gjennom hele boken og latteren var aldri langt unna. Denne boka vil nok fenge barna som leser den. Boka har passe lange kapitler, det passer perfekt med et kapittel eller to på senga før leggetid. «Rabalder» er et flott julegavetips til leseglede barn!
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til? Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.
Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter og dramatiker. Hun har samisk bakgrunn, og har gitt ut tre bøker tidligere.
I “Lappjævel” løftes det fram et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Heller ikke jeg visste mye om at samiske unger ble sendt bort på internatskoler for å lære å bli norske. Det kan ikke ha vært lett å bli sendt vekk som liten, ikke kunne norsk og ikke få lov til å snakke samisk på skolen. Gjorde de det, så risikerte de å bli straffet. Da de kom på skolen som syvåringer følte de seg dumme og hjelpeløse. De lærte heller aldri å skrive og lese på sitt eget språk, samisk. Det er grunnen til at mange unger i dag ikke snakker det som opprinnelig var deres morsmål. Når de selv fikk unger, ville de ikke at barna skulle få de samme traumatiske erfaringene, derfor snakket de norsk til dem. Det var trist og mislykket fornorskingspolitikk.
Forfatteren har skrevet en meget god bok, som virker veldig realistisk. Det er en sterk og rørende bok om å finne sin tilhørighet, og da jeg leste boken fikk jeg virkelig vondt av det barna måtte gjennomgå på internatskolen. Handlingen er lagt til Finnmark i cirka 1950, og boken er basert på samtaler med folk som opplevde det som skjedde. Hovedpersonen er oppkalt etter forfatterens bestefar. Han hadde det samiske navnet Sammol, i offentlige papirer ble det til Samuel. Boken er beregnet på barn og ungdom i alderen 8-13 år, men den kan fint leses av eldre også.
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til? Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.
Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter og dramatiker. Hun har samisk bakgrunn, og har gitt ut tre bøker tidligere.
I “Lappjævel” løftes det fram et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Heller ikke jeg visste mye om at samiske unger ble sendt bort på internatskoler for å lære å bli norske. Det kan ikke ha vært lett å bli sendt vekk som liten, ikke kunne norsk og ikke få lov til å snakke samisk på skolen. Gjorde de det, så risikerte de å bli straffet. Da de kom på skolen som syvåringer følte de seg dumme og hjelpeløse. De lærte heller aldri å skrive og lese på sitt eget språk, samisk. Det er grunnen til at mange unger i dag ikke snakker det som opprinnelig var deres morsmål. Når de selv fikk unger, ville de ikke at barna skulle få de samme traumatiske erfaringene, derfor snakket de norsk til dem. Det var trist og mislykket fornorskingspolitikk.
Forfatteren har skrevet en meget god bok, som virker veldig realistisk. Det er en sterk og rørende bok om å finne sin tilhørighet, og da jeg leste boken fikk jeg virkelig vondt av det barna måtte gjennomgå på internatskolen. Handlingen er lagt til Finnmark i cirka 1950, og boken er basert på samtaler med folk som opplevde det som skjedde. Hovedpersonen er oppkalt etter forfatterens bestefar. Han hadde det samiske navnet Sammol, i offentlige papirer ble det til Samuel. Boken er beregnet på barn og ungdom i alderen 8-13 år, men den kan fint leses av eldre også.
Midt i jubelen i Oslo 7. juni 1945 får Natalia en liten gutt som hun gir fra seg ved fødselen.
Da sønnen Torbjørn får tak i adopsjonspapirene sine, har det gått over seksti år. Han får vite at morens skjebne er tett knyttet til avgjørende hendelser under andre verdenskrig. Han bestemmer seg for å forsøke å finne henne. Men Natalia er lite tilbøyelig til å lette på sløret om fortiden, og den uventede forsoningen bidrar til å rippe opp i dype sår. Hva kan mor og sønn forvente av hverandre når begges liv er merket av usedvanlige hendelser, når Torbjørns trang til å få vite møter Natalies ønske om evig glemsel?
Chantal Granad er kanadisk, men har bodd i Norge siden 2004 i Fredrikstad. Boka kom ut på norsk nå i høst. Hun er nå forfatter på heltid. Boka er oversatt av Stéphanie De Miranda.
Dette er en rolig roman om en mann som leter etter sine røtter. Moren hans, som bor Canada, vil helst glemme og fortrenge det som skjedde i slutten av krigen. Jakten starter derfor først da han fikk tilgang til adopsjonspapirene sine. Vi følger to historier i romanen, fortellingen og den bortadopterte sønnen i Norge, og morens liv i Canada.
Den foregår fortalt delvis i fortid, og litt i Lvov/Lviv som var en del av Polen under krigen, men som nå er Ukraina. Torbjørn sender en fjern bekjent som sendebud til moren med håp om å oppnå kontakt, og muligens få treffe sin mor. Vil hun møte ham?
Historien er inspirert av reelle hendelser med 2. verdenskrig som bakteppe. Den handler om identitet, legitimitet og en kvinnes skjebne under krigen.
Boken er lettskrevet og dempet i fortellerstilen, noe som passer fint siden dette handler om to eldre mennesker. Selv om romanen er rolig er det en spennende historie som blir fortalt. Vi blir godt kjent med hovedpersonene og du som leser må stadig lese videre for å se hvordan jakten går.
Det er en vakker, sterk og sår historie som engasjerer. Jeg ble i hvert fall engasjert, og med krigen som bakteppe fikk jeg et fint innblikk i hvorfor noen kvinner valgte å adoptere vekk barna sine på den tiden.
Vil du ha en fin historie basert på reelle hendelser og jakten på identitet og røtter, er dette en bok jeg gjerne anbefaler. for deg.
Et monster går amok! Tante Plante og vennene hennes må redde biene! Det er opprør i Bjørkeby. Et monster ødelegger blomsterengen til biene. Balder Bie skriver et brev til Tante Plante og ber om hjelp. Hun skynder seg av gårde, og får med seg flere hjelpere på veien. Men vil hun klare å skape en ny blomstereng i tide? Bli kjent med Tante Plante, Emmy Eplesaft, Sam Søledam og alle de andre i Stine Heggedals magiske univers!
Denne boken passer for barn i alderen 4-8 år og er perfekt til høytlesning. Illustratør Giulia Rivolta vakre og fargerike tegninger står flott til boka. Boken har et alvorlig bakteppe om hvor viktige biene er for oss, og sammen med mange morsomme navn på både folk og dyr og litt mystiske ting blir dette en god bok og engasjerende bok om miljøspørsmål, en bok egnet til å snakkes om etterpå. Boka er passe lang og har enkel tekst som kan leses av lesekyndige barn på egenhånd.
Dette er en bok jeg anbefaler sterkt videre til alle leseglade barn som vil ha en god bok med både humor, alvor og mystikk.
De hadde inngått en pakt om aldri å møtes igjen. Tyve år senere begynner alt å rakne. Vidar reiser motvillig tilbake til sitt gamle hjemsted på Sørlandet. Der treffer han fire venner fra ungdomstiden. De er tvunget til å samarbeide for å skjule en gammel forbrytelse. Nå står de i fare for å miste alt …
Jan Erik Vik har alt rukket å gi ut fem novellesamlinger. Nå tar han skrittet videre og gir ut sin første krimbok.
Dette er en fin røverroman fra Sørlandet der handlingen i hovedsak er lagt til Hånes i Kristiansand, samt noe til en øy utenfor for Tromsø. Hva gjør du for å skjule en gammel forbrytelse han har gjort i ungdommentiden?
Boken inneholder et spennende persongalleri. Kapittel-lengden veksler, noen korte og noen lange, men de er alle handlingsmettede. Romanen er ren fiksjon, med en noe ellevill slutt.
Dette er en krim litt annerledes enn det man vanligvis leser, men jeg vil ikke si så mye om handlingen i denne anmeldelsen, for da røper jeg fort for mye og risikerer å ødelegge lesegleden for mange. Det jeg kan si er at hvis du vil ha en intens og spennende krim med flere uventede twister underveis, så er dette boka for deg. Jeg føler nok at forfatteren erfaring som novelleskriver skinner igjennom noen steder, uten at det ødelegger lesegleden. Boken er veldig lettlest, og passer fint som avveksling mellom tyngre bøker.
Har du lyst å flykte litt fra julestria og koronaproblemer med en lettlest, intens og spennende bok er dette et godt valg. Jeg anbefaler den videre, og leser gjerne flere bøker skeevet av Jan-Erik Vik.
Nina F. Grünfeld “FRIDA: Min ukjente farmors krig”
Første gang Frida Grünfeld ble registrert i en politisak, var våren 1931. Hun var jødisk, prostituert, mistenkt for spionasje – og hun var gravid.
Frida ble født i Østerrike-Ungarn i 1908 og levde et omflakkende liv i Sentral-Europa. Hun fødte sønnen Berthold og satte ham bort da han var bare én uke gammel. Han kom senere til Norge som flyktning og ble en av våre mest kjente psykiatere.
Men hva skjedde videre med Frida? I denne boken drar barnebarnet Nina F. Grünfeld tilbake og leter etter farmoren sin. I avhør, rettsdokumenter og arkiver finner hun små spor og opplysninger, og hun ser hvordan nettet snører seg stadig tettere rundt henne. Myndighetene var ute etter slike som Frida. Så kom nazistene til makten
Nina F. Grünfeld er filmregissør og forfatter. Mange vil nok huske hennes far Berthold Grünfeld, som også er en del av historien, men det er hennes farmor denne historien handler om.
Handlingen i boka er todelt. Den ene er om Frida fra hun er liten, til krigens slutt. Den andre delen handler om Ninas jakt på hva som skjedde i farmorens liv og hvordan gikk med henne. Helt siden Nina var liten spurte hun etter farmoren. Faren kunne ikke svare henne. Han hadde bare truffet moren en eneste gang, og da fikk han en rød brannbil av henne. Mer visste han ikke.
Dette var Ninas utgangspunkt da hun startet jakten på farmorens historie. Håpet var å finne spor som kunne gi henne svar. Overlevde Frida krigen, eller ikke?
De kom i mål til slutt, men hadde det ikke vært for alle politirapportene hadde de ikke funnet mange spor. For Frida var det veldig vanskelig å komme seg ut av den onde sirkelen hun hadde rotet seg inn i. Å være jøde, kvinne og prostituert, var et vanskelig utgangspunkt for en kvinne med henne. I boken får vi høre hvordan folk levde før, under krigen. Vi får også fine skildringer om maktmisbruk, sult og fortvilelse. Dette er en bok som er litt annerledes enn de man vanligvis leser om krigen.
Boka leses rett frem, og veksler mellom Ninas og Fridas historie. Det fungerer fint, når du først begynner er den veldig vanskelig å legge fra seg. Historien vrir virkelig både sjel og følelser. Etter å ha lest den, kjenner jeg at den fremdeles sitter i, og det kommer den garantert til å gjøre en stund. Noen ganger når jeg har lest en sterk bok, blir jeg rett og slett tom. For meg kastet den et nytt lys over forholdene mennesker levde under på den tiden. Forfatteren må ha lagt ned utrolig mye arbeid i denne boka, med alt bakgrunnsstoffet som er gått igjennom, og arkiver hun har besøkt i inn og utland.
Er du interessert i litteratur fra krigen, er det bare å kaste seg over denne boka. Du vil ikke angre! Det er noe av det bedre jeg har lest av sånn litteratur på lenge.
Handlingen foregår i Haparanda, på grensen til Finland. Da det viser seg at en ulv funnet død i skogen har rester av et menneske i magen, forstår politietterforsker Hannah Wester at dette ikke blir en vanlig sommer. Den avdøde kan knyttes til en blodig narkotikahandel i Finland. Hannah og kollegene hennes må snu alle stener for å finne ut hva som har skjedd. Men tiden er knapp, det er andre som er på jakt etter byttet.
Rosenfeldt har tidligere, sammen med Michael Hjorth, skrevet en suksessfull bokserie om Sebastian Bergman. Ulvesommer er den første boken i en ny krimserie. Rosenfeldt er også manusforfatter for tv-serier som Broen og Marcella.
En død ulv blir funnet med levninger etter et menneske i magen. Politibetjent Hannah Western blir satt på saken. Ting tyder på at det har forgreninger til finsk side av grensen, etter en massakre der penger og narkotika er på avveie. Dette vil noen gjerne ha igjen, og russerne sender en kvinnelig leiemorder for å finne det. Handlingen er lagt til Haparanda, innerst i Bottenviken nær finske grensen. Normalt skjer det ikke noe særlig alvorlig kriminalitet i dette området, men plutselig har de flere drap å hanskes med, både politi og banditter blir drept underveis.
Boka har et variert persongalleri, med mennesker vi kan kjenne oss igjen i. Vi blir godt kjent med de viktigste personene i romanen og omgivelser for plottet er også bra. Boka veksler mellom de ulike hendelsene, og den har både tempo og spenning. Underveis er det spennende vendinger som gjør at du stadig vil lese videre, så den var virkelig vanskelig å legge fra seg.
Dere som har likt Rosenfeldts tidligere bøker; Gled dere! Forfatteren har skrevet en meget god krim, så jeg ser allerede frem til neste bok i serien.
