Kathrine Nedrejord “Lappjævel”
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til? Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.
Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter og dramatiker. Hun har samisk bakgrunn, og har gitt ut tre bøker tidligere.
I “Lappjævel” løftes det fram et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Heller ikke jeg visste mye om at samiske unger ble sendt bort på internatskoler for å lære å bli norske. Det kan ikke ha vært lett å bli sendt vekk som liten, ikke kunne norsk og ikke få lov til å snakke samisk på skolen. Gjorde de det, så risikerte de å bli straffet. Da de kom på skolen som syvåringer følte de seg dumme og hjelpeløse. De lærte heller aldri å skrive og lese på sitt eget språk, samisk. Det er grunnen til at mange unger i dag ikke snakker det som opprinnelig var deres morsmål. Når de selv fikk unger, ville de ikke at barna skulle få de samme traumatiske erfaringene, derfor snakket de norsk til dem. Det var trist og mislykket fornorskingspolitikk.
Forfatteren har skrevet en meget god bok, som virker veldig realistisk. Det er en sterk og rørende bok om å finne sin tilhørighet, og da jeg leste boken fikk jeg virkelig vondt av det barna måtte gjennomgå på internatskolen. Handlingen er lagt til Finnmark i cirka 1950, og boken er basert på samtaler med folk som opplevde det som skjedde. Hovedpersonen er oppkalt etter forfatterens bestefar. Han hadde det samiske navnet Sammol, i offentlige papirer ble det til Samuel. Boken er beregnet på barn og ungdom i alderen 8-13 år, men den kan fint leses av eldre også.
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til? Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.
Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter og dramatiker. Hun har samisk bakgrunn, og har gitt ut tre bøker tidligere.
I “Lappjævel” løftes det fram et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Heller ikke jeg visste mye om at samiske unger ble sendt bort på internatskoler for å lære å bli norske. Det kan ikke ha vært lett å bli sendt vekk som liten, ikke kunne norsk og ikke få lov til å snakke samisk på skolen. Gjorde de det, så risikerte de å bli straffet. Da de kom på skolen som syvåringer følte de seg dumme og hjelpeløse. De lærte heller aldri å skrive og lese på sitt eget språk, samisk. Det er grunnen til at mange unger i dag ikke snakker det som opprinnelig var deres morsmål. Når de selv fikk unger, ville de ikke at barna skulle få de samme traumatiske erfaringene, derfor snakket de norsk til dem. Det var trist og mislykket fornorskingspolitikk.
Forfatteren har skrevet en meget god bok, som virker veldig realistisk. Det er en sterk og rørende bok om å finne sin tilhørighet, og da jeg leste boken fikk jeg virkelig vondt av det barna måtte gjennomgå på internatskolen. Handlingen er lagt til Finnmark i cirka 1950, og boken er basert på samtaler med folk som opplevde det som skjedde. Hovedpersonen er oppkalt etter forfatterens bestefar. Han hadde det samiske navnet Sammol, i offentlige papirer ble det til Samuel. Boken er beregnet på barn og ungdom i alderen 8-13 år, men den kan fint leses av eldre også.
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5
