Tordis Lunde “Når ramen skrik”
Forlaget om boka:
«Når ramnen skrik» er ei forteljing om ikkje å høyre til. Det einsame strevet med å finne sin eigen veg. Ei jente med eit namn ho avskyr, eit barn i livskrise. Den tunge kampen i henne blir ein kamp om å vinne tilbake sin eigen vilje og seg sjølv. Såg du meg? spør jenta. Tradisjon og gudstru står sterkt i det vesle fiskarsamfunnet der jenta veks opp tidleg på 1950- talet. Alle er dei underlagt naturen sine luner. Storm og stille, flo og fjære. Snøfokk og nordlys, midnattssol og mørketid. Havet spelar ei hovudrolle i livet til jenta.
Om forfatteren:
Tordis Lunde (1948) er utdannet lærer, adjunkt m/opprykk med fagene spesialpedagogikk, kosthold og helse i tillegg til norsk som andrespråk. Hun har jobbet som lærer og rektor på barnetrinnet og som lærer/avdelingsleder i voksenopplæringen med norsk for innvandrere. Hun er nå pensjonist og bor i Øygarden kommune. Tidligere (2009) har hun gitt ut biografien «Livslang kamp, en krigsseiler forteller»
Meg om boka:
Tordis Lunde er nok et utskrevet blad for de fleste lesere. Derfor var det ekstra spennende å begynne på denne boka, en oppvekstroman lagt til Nord-Norge tidlig på femti tallet, der handlingen foregår i et lite fiskesamfunn.
Boka startet med jenta som returnerer til øya tjue år etter at hun forlot den. De vonde minnene kommer sterkere og sterkere fram jo nærmere øya hun kommer.
Deretter går forfatteren over til å fortelle om tiden fra jenta var 5 år og frem til hun forlater øya i konfirmasjonsalder, før romanen avsluttes i nåtid og hun nok en gang forlater øya.
Bokas hovedperson er «jenta», som hun kalles fordi hun misliker navnet sitt så sterkt. Navnet gir henne traumer, så hun vil helst hete alt annet. Navnet blir røpet på slutten av boka.
Vi følger oppveksten hennes sammen med foreldre, besteforeldre og tanten, som er gudmora hennes. Hun har tre brødre, men den ene døde rett etter fødselen.
Familien er sterkt religiøse, og gudstroa står sterkt i slekta. Vi får høre om ei jente som sliter med å finne sin plass i samfunnet og har få nære venner.
Vi får høre om hennes forhold til foreldrene, besteforeldre og tanten. Hvordan det oppleves på godt og vondt, og ikke minst hvordan enkelte behandler henne. Det eneste stedet hun er seg selv 100%, er sammen med hesten. Hvorfor kan hun ikke bare få være seg selv, uten at andre skal legge seg oppi det?
Boka byr på det meste av det livet inneholder av oppturer og nedturer. Sorg, dødsfall, kjærleik og latter, samt hvordan hun må ta seg av hus og heim når mora ikke fikser det. Faren er mye vekk på fiske, og dette er noe hun og brødrene lider under. Etter hvert vokser jenta til. Tankegang og væremåte endrer seg, og hun stiller spørsmål ved gudstrua si. Dette er noe tanten ikke ser nådig på.
Språket er lett og flyter bra, med korte kapitler og luftige avsnitt. Personene, miljø og plasser er godt skildret. Forfatteren skriver slik at en kjenner seg til stede i handlingen, og føler både vind, snø og bitende kulde, de veldige værskiftene mellom sommer og vinter. Beskrivelsene fremstår virker både realistiske og troverdig, og temaet er fremdeles aktuelle i dag. Det er mange barn som er i jentas situasjon.
Jenta blir sett på som annerledes av både familien og lokalbefolkningen, og det er til å få vondt av at ingen spør hva som er galt. Boka er både sår, vakker og fin. Dette er en ganske kort roman som rommer mye. Jeg synes forfatteren har skrevet ei fin bok, som en lett blir revet inn i. I tillegg er det ekstra kjekt når mindre kjente forfattere imponerer på denne måten. Boka anbefales sterkt videre.
Fakta:
Navn: Tordis Lunde
Tittel: Når rammen skrik
Forlag: Kolofon forlag
Utgivelsesår: 2022
Sjanger: Roman
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 4+
