Silje O. Ulstein “Krypdyrmemoarer”
etter sommerferien. Elleve år gamle Iben forsvinner sporløst fra sin mor Mariam under en handletur. Mariams umiddelbare reaksjon er flukt. Hun setter seg i bilen og kjører. Langt. Et kollektiv får en tigerpyton som kjæledyr. Da Liv møter slangen Nero for første gang, overveldes hun. Hun trodde ikke det var mulig for henne å føle slik for et annet levende vesen. Med dyp innsikt i menneskesinnet er Krypdyrmemoarer en oppslukende, mørk og intens psykologisk thriller om ensomhet, sorg, skam og seksuell perversjon. Det er en roman om indre identitetskamp og driften mot å forsvinne og bli en annen, men dypest sett er det en roman om å lære seg å elske.
Silje O. Ulstein (f. 1985) har en mastergrad i litteraturformidling, og har tidligere gått på Skrivekunstakademiet og på Krimforfatterskolen. I 2017 publiserte hun tre noveller i debutantantologien Signaler.
Det er alltid spennende med nye forfatterstemmer. Denne utgivelsen har det vært skrevet mye om på forhånd, men er boka like bra som ryktene sier? Jeg må innrømme at jeg ikke er den største fan av denne sjangeren. Men ja, forfatteren klinker fint til på første forsøk.
Boka er riktignok litt treg i starten, men den tar seg opp og blir etter hvert umulig å legge fra seg ei bok. For dette er en roman som virkelig kryper under hunden på deg. Den er ikke for folk med dårlige nerver, for den er ikke så reint lite grotesk til tider, så her sitter leseren i helspenn.
Boka har troverdige personbeskrivelser og hele fem forskjellige fortellerstemmer, og den foregår i to tidsperioder. Den femte fortellerstemmen er noe spesiell, nemlig pytonslangen Nero. Handlingen foregår i Kristiansund og Ålesund, boken har korte kapitler og er lettlest.
Dette er ei bok jeg anbefaler sterkt å lese, det er absolutt en virkelig god psykologisk thriller og en solid debutbok av forfatteren. Jeg ser fram til neste bok.
Andre bloggere om boka:
bjornebok og hverdagsnett
Terningkast 5
