Merete Junker “Venuspassasjen”
Natt til 17. mai 1968 forlot Gunnar Eie bilen sin på kaia i Skien med nøklene i. Han etterlot seg kone og tre tenåringsdøtre, og dukket aldri opp igjen.
En vårdag i 2007 finner Eies oldebarn, trettenårige Stian, et lik i innsjøen rett ved småbruket der han bor. Obduksjonsrapporten viser at den døde er den forsvunne Gunnar Eie, og at han ble brutalt drept for tre år siden. Over brystet har han tolv røde korssting.
Stian bor avsidesliggende til sammen med sin mor og mormor, han er en ensom gutt, en særing, og han kjenner at han har et ansvar. Hva var det som skjedde da oldefaren forsvant? Hvor har han vært i alle disse årene? Og hvorfor ble han drept?
Merete Junker er født i 1959 Skien, i dag er hun bosatt i nabobyen Porsgrunn. Hun vant Mauritz Hansens prisen for sin debut roman, og dette er hennes femte bok.
Denne gang med et nytt etterforskningspar, Vollan og Rasmussen, og de får litt av en sak i hendene. Boka starter med veldig mange løse tråder og spørsmål, og foregår både i fortid og nåtid. Handlingen starter med eldre historie, deretter overtar nåtiden.
Noe er sant, og resten er fiksjon, men hele storyen virker troverdig og har et rikt persongalleri som vi blir akkurat passe kjent med. Handlingen som foregår i skien og Danmark, er fri for vold og bisarre ting, den fokuserer mer på det psykologiske.
Forfatteren har fått til ei velskrevet og bra bok med spenning fra første til absolutt siste side, det skjer noe hele veien, og det er vanskelig å legge boka fra seg underveis. Det ble langt på natt før jeg greide å legge den fra meg. Noen av hendelsen blir en også sittende og tenke på i ettertid. Boka er i tillegg lettlest og har et bra språk.
Dette er ei bok som passer for de fleste som er glad i god krim. Jeg likte den utrolig godt, og ser alt frem til å lese flere bøker fra Junker. Boka kan leses uavhengig av hennes tidligere bøker, og jeg anbefaler den til alle som ikke allerede har lest den.
Boka er et lese-eksemplar sponset av forfatteren.
Terningkast 5
