Martine Johansen “Vi har ikke fire nye år”

Forlaget om boka:

Et kjærestepar flykter unna fallerte familierelasjoner og Guds dømmende blikk på en forrykende roadtrip gjennom et Trumpifisert Amerika gjennomsyret av moteller, melkesukker og fargestoffer, og befolket av seriemordere forkledd som mønsterborgere og klimahelter forkledd som uteliggere. Hyperkapitalismen spiser sine egne barn i en pre-apokalyptisk forbrukerorgie der kjærligheten er det eneste som kan stagge verdens undergang – hvis man tør å stole på den.

Om forfatteren:

Martine Johansen (f.1990) er en forfatter, kursholder og SLAM!poet fra Oslo. Hun debuterte som romanforfatter i 2015 med «Hvite jenter kan ikke synge blues» (Vigmostad & Bjørke) og fulgte opp med «Lykkelige mennesker har ikke bikkje» på samme forlag tre år senere.

I 2019 slapp hun «Den store SLAM!boka» sammen med medforfatter Guro Sibeko. I 2020 kom hennes tredje roman på Vigmostad & Bjørke, «Vi har ikke fire nye år.»
I tillegg til å skrive er hun styremedlem i SLAM!kollektivet. Og redaktør i det skeive kulturtidsskriftet MELK, som hun startet med Anna Nafstad i 2016, og som i 2018 ble utvidet med et skeivt bokforlag kalt littMELK.

Meg om boka:

Dette er nok en forfatter jeg ikke hadde lest hvis det ikke var for at jeg mottok tre av forfatterens bøker i gave, men det er alltid kjekt å utfordre seg litt på lesefronten.

I boka møter vi to unge navnløse kvinner som er kjærester. Den ene kvinnen er norsk og har for lengst brutt opp med fortiden sin, en oppvekst i Jehovas vitner. Hennes amerikanske kjæreste er oppvekst i et materialistisk Amerika. Sammen legger de ut på en roadtrip i en rød Chevrolet. Turen går fra Georgia til California, og planen er å gifte seg underveis.
Underveis får vi et realistisk tilbakeblikk i oppveksten i Jehovas vitner.
De to jentene har fått nok av all mat som er kortreist og økologisk, og lever deretter. Donald Trump er nettopp satt inn i sin andre periode som president og jentene leter etter det ekte Amerika. Turen får enn bråstopp i Las Vegas, der et stort lysglimt lyser opp himmelen i det fjerne. Er det dommedag? Den norske jenta erindrer truslene fra barndommen i Jehovas vinter, er det Guds straff hun opplever?

Boka har kapitler som kan virke lange, men det skyldes at det er mye luft i boka. Boka har korte, enkle setninger og dialoger, og den er rask å lese.. Teksten er skrevet på en måte som er uvant for meg, men det gikk seg fort til. Historien er mer enn en dommedagsfortelling, og liker du dystopiske romaner, kan det godt hende at dette er ei bok for deg.

Jeg likte boka, selv om ikke nådde helt opp på terningen, så var den heller ikke dårlig. Jeg kommer til å lese de to andre bøkene av forfatteren, og dersom du ønsker å lese noe litt annerledes, så anbefaler jeg deg å prøve denne.

Jeg lyttet til denne som lydbok. Boka er innlest av forfatteren selv, og det var en fin lytteopplevelse.

Tine Sundal ble noe mer begeistra for boka enn meg:

https://tinesundal.blogspot.com/2020/04/vi-har-ikke-fire-nye-ar-av-martine.html?m=1

Fakta:

Forfatter: Martine Johansen
Tittel: Vi har ikke fire nye år
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår: 2020
Sjanger: Roman

Boka er mottatt som gave

Terningkast 4