Lars Kepler “Speilmannen”
En ung kvinne forsvinner på vei hjem fra skolen. Fem år senere blir hun funnet drept på en lekeplass midt i Stockholm. Gjennom overvåkningskameraer klarer Joona Linna å spore opp et øyenvitne. Når det viser seg at vitnet er en psykisk syk mann som overhodet ikke husker noe av det han har sett, kontakter Joona hypnotisør Erik Maria Bark.
«Speilmannen» er bok nummer åtte i serien om Joona Linna, en serie som er blitt veldig populær i Skandinavia. Jeg gikk derfor i gang med denne med store forventninger.
Boka er først å fremst en røverhistorie, ren fiksjon der vi blir kasta rett inn i handlingen Så blir den litt roligere, før det igjen blir både tempo og spenning og umulig å legge den fra seg.
Denne gang er de to damene i livet til Kepler ganske fraværende i boka, isteden er vi innom noen fanatisk religiøse menn med stort selvbilde. «Speilmannen» passer nok ikke for de mest sarte krimleserne, som i de fleste Kepler-romanene inneholder den noen ganske groteske beskrivelser. I tillegg til krimmen, inneholder den også samfunnskritikk rundt psykiatri. Boka er lettlest, med passe korte kapitler, noe som driver storyen fremover. Vi blir også godt kjent med de involverte i boka.
Boka er skrevet i kjent Keplerstil. Den den dyktige politimannen Joona Lina ordner opp om i alt som ikke alltid går riktig for seg, før han løser saken til slutt. Jeg vil ikke gå nærmere inn på handlingen, men sier heller: les og kos deg med en spennende krim. Romanen har både tempo, spenning og nerve og gir deg uventede vendinger helt til siste side. Det som virker ganske opplagt, er ikke det … Boka er perfekt lesing når regnet slår på ruta og vinden rister i huset en mørk kveld.
Jeg leste ut boka ut på to dager, og satt klistra til siste side var lest. Jeg anbefaler den sterkt videre.
Andre bloggere som har skrevet om boka er Hverdagsnett og Tine Sundal
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5
