Hilde K. Kvalvaag “Djuphavslettene”

Hilde K. Kvalvaag “Djuphavsslettene”

 

Forlaget om boka:

 

Mora hadde fire barn, no har ho tre. Den nest eldste sonen har tatt livet sitt, berre nitten år gamal. Livet for familien i romanen er blitt eit uroleg hav med ufattelege djup og mørker, som truar med å trekke mora under. Men minsteguten hennar er berre fire år. Med han på ryggen, på reise med familien i Noreg og utlandet, må ho finne ut korleis ho skal halde seg flytande. Han treng ho. For han og dei andre barna, må ho redde seg sjølv. Romanen er eit brev til den døde sonen.

 

Om forfatteren:

 

Hilde K. Kvalvaag (f.1968) bur i Bergen. Ho debuterte med ungdomsromanen Hjarteklapp i 2003, og har sidan gitt ut fleire prislønte og kritikarroste bøker for ungdom og vaksne. I 2008 kom romanen Skagerrak, som ho fekk Samlagsprisen for. Ho vart tildelt Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok for romanen Fengsla i 2010. Fleire av bøkene hennar er omsett til tysk. Siste roman var Lev vel, alle (Samlaget, 2015). Romanen Djuphavsslettene kjem i mai 2021.

 

Forfatteren er et nytt bekjentskap for meg, og dette er en bok i en sjanger jeg vanligvis leser lite av, men det er greit å lese noe annet innimellom det vanlige.

 

Ungdommen Victor, tar livet av seg. De var fire søsken. Nå er de tre. Det verste som kan skje har skjedd. Denne boka er mora sitt brev til sin avdøde sønn.      

Går det an å leve videre etter en sånn opplevelse?

Det går på et vis, men det er ikke lett.

 

Handlingen starter etter dødsfallet og fortsetter et par år fremover, med noen tilbakeblikk på tiden Victor var i live. Boka er skrevet som en samtale mellom mor og sønn.

Victor var en godt likt ungdom, han hadde en familie som brydde seg om ham, samt venner og kjæreste. Allikevel tar han livet av seg.

Vi før høre om hvordan han endret seg fra å være en åpen person, til å lukke seg inne, bli rasende og knuse ting. Moren deler sorgen sin med leseren og viser hvordan hun taklet den, på godt og vondt. Spørsmålene og tankene de sitter igjen med i ettertid er mange. Burde sett tegn på hva som var i ferd med å skje? Kunne de gjort før det var for seint?

 

Boka er så velskrevet at den ikke føles som en roman, men som om det virkelig er moren som sitter og forteller historien sin til deg. Tanker følelser og familiens smerte føles levende for leseren. Det er ei tøff og sterk bok, der mora utleverer sin innerste tanker. Allikevel finner en også en mørk humor innimellom sidene.

Det er nok helt umulig å forstå at en ung gutt, som hadde hele livet foran seg, velger å ta livet av seg, men forfatteren er dyktig til å sette ord på både tanker og følelser. Dette er ei fin bok å lese for de som har mista noen kjære i selvmord.

Jeg lot meg berøre av det jeg leste, følelsene ble satt i sving og jeg kunne kjenne på alt mora følte.

Dette er ei sterk og tøff bok å lese, men jeg vil likevel anbefale den videre.

All respekt til forfatteren som utleverer seg på denne måten!

 

Helt til slutt vil jeg legge til at boka er skrevet på nynorsk, noe som passet perfekt til denne romanen.

 

Fakta:

 

Forfatter:

Hilde K. Kvalvaag

Tittel: Djuphavslettene

Forlag: Vigmostad&Bjørke

Format: Innbundet

Antall sider: 391

Sjanger: Memoarer

 

Boka er et lese-eksemplar fra forlaget

 

Terningkast 5

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg