Henriette Lunde “Et lite paradoks”
Forlaget om boka:
Det tar bare et lite uaktsomt sekund før André Hansen, snart førtitre år, får livet fullstendig endevendt en mandag morgen på vei til jobb. Alt han har trodd på, alt han har vært, viskes bort på et øyeblikk. Så begynner det å bli merkelig. Djevelen kaller det ‘et lite paradoks’.
Meg om boka:
Henriette Lunde er bosatt i Sandefjord og debuterer med boka “Et lite paradoks” som er en samtidsroman med en god dose magisk realisme. Dette er i en sjanger jeg leser utrolig lite av, så med denne boken er jeg et godt stykke utenfor lesekomfortsonen min. Noen ganger er det greit å utfordre seg litt ved å lese andre sjangere enn de vanlige.
I boka møter vi Andre Hansen på snart 43 år. Han lever et helt normalt liv med jobb og hverdagsrutiner, men en mandagsmorgen blir han påkjørt på vei til jobb og havner på et venterom. Livet han blir snudd fullstendig på hodet. Det viskes bort på et øyeblikk, som om det aldri har eksistert.
Helt ut av det blå treffer han på djevelen. Han gir ham beskjed om å reise til Stockholm og oppsøke en som heter Mikael som har jobbet noen hundre år for Gud.
Her treffer de også en gammel venn av Mikael. Han synes Andre har blitt urettferdig behandlet og vil gjerne hjelpe til med å finne Gud. De legger ut på en reise for å finne ham.
Det er ikke lett, siden Gud eier over 200 hus rundt om i verden, men de finner ham til slutt.
Han er en gammel sutrekopp og lider av utmattelsessyndrom. Det kjekkeste han vet er å ligge på sofaen og se på favorittserien sin, Game of Thrones.
Boka er skrevet i jeg-form og Andre har fortellerstemmen. Han har fått utdelt ei klokke. Denne må hele tiden lades, og det gjør han ved å stjele litt av tiden til andre mennesker han kommer i nærheten av. Samtidig må han passe på at han ikke stjeler for mye av tiden deres. Havner klokka på null blir han tilintetgjort, så dette er en kamp mot tiden.
Boka varierer mellom korte og lange kapitler. Vi blir i liten grad kjent med både karakterer, miljø og plasser. Det er historien som står i fokus og drar handlingen fremover.
Boka er lettlest og skrevet i et lett språk. Det er også en god dose humor i boka, og jeg trakk titt og ofte på smilebåndet. Det er lite hentydninger til bibelen, men romanen har noen interessante vinklinger, der forfatteren blant annet menneskeliggjort Gud og Satan. Hun har frodig fantasi og mye humor, og humoren var helt i min gate. Dette ble likevel litt for sært for meg, selv om jeg vanligvis liker fantasy.
Denne boka ligner ikke på noe jeg har lest tidligere, og jeg synes den var både rar og merkelig. Jeg ble ikke helt dratt med i lesingen, men det er sikkert mange andre som vil like boka mer enn det jeg gjorde. Les og avgjør selv, vil du prøve noe annerledes så prøv gjerne denne.
Boka er et lesereksemplar fra forlaget.
Terningkast 4-
