Marit Eikemo “Hardanger”
I eit skur på Kvanndal Kai deler tre framande ei flaske sprit ei natt opp mot jul. Ei mor og ei dotter køyrer innover dei farlege vegane i Hardanger – mora vil vise den likesæle tenåringsjenta kor ho sjølv kjem ifrå. Ein mann lagar 50 liter sider på bestilling, men det går ikkje heilt etter planen.
Novellene i «Hardanger» handlar om å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå. Eikemo skriv om det innforståtte og unike i det lokale og om det alle kan kjenne seg att i: fellesskap, vennskap og kjærleik og ambivalensen i relasjonane mellom menneske.
Etter å hørt om denne novellesamlingen ble jeg nysgjerrig og fikk lyst å lese den. Den handler om å reise bort, og om å komme hjem igjen. Å alltid huske hvor en kommer fra. Her får vi observasjoner om hva som skjer i ei bygd, og menneskene som bor der. Plasser i Hardanger blir beskrevet slik at vi nesten får lyst til å reise dit for smake på cideren. Novellene viser hvordan hjemplassen påvirker oss, de er godt skrevet, er lettleste og har en fin slutt.
Jeg har ikke lest så mye noveller før, men noen har det blitt, og denne samlingen likte jeg godt og anbefaler videre. Novellene passer fint som lesestoff i en travel hverdag.
Terningkast 5
