Monika K. Yndestad

For sytten år siden forsvant femten år gamle Pia Espeland. Men foreldrene har ikke gitt opp håpet om at hun fortsatt er i live. Før hun forsvant, oppsøkte Pia barnevernet. Hva som skjedde med Pia er fortsatt en ubesvart gåte. BA-journalisten Alice Bratt, som akkurat har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd, kommer over levningen av en kvinne. Det ser ut som noen har tent gravlys utenfor funnstedet. Kan det være den savnede Pias grav? Og hvem har visst om henne i alle disse årene?
Nok en gang er det journalisten Alice Bratt som er hovedpersonen. I denne boka er det noen tragiske familieskjebner som beskrives. Boka er delt opp i to historier. En som starter i 1993, og en 17 år frem i 2010. I begge sakene forsvinner det ei ung jente, og mer vil jeg ikke røpe av handlingen
Etter å ha lest de to første bøkene til Monika Yndestad hadde jeg store forventninger til denne boka her, men denne gangen innfridde hun ikke helt. Romanen starter noe trått de første hundre sidene, men tar seg opp etter hvert, så ikke gi opp. Boka er lettlest og har action som ei krimbok skal ha, og ender som en absolutt leseverdig krim selv om det ikke er forfatterens beste bok. Jeg anbefaler den derfor videre. 
Boka er fra egen bokhylle, og både lyttet til og lest på papir.
Terningkast 4