Deepa Anappara “Djinn-patruljen på lilla linje”
«Djinner er ikke virkelige, men hvis de var det ville de bare stjele barn, for vi har de vakreste sjelene.» Ni år gamle Jai ser for mange politiserier fra virkeligheten på tv. Da en av guttene i klassen forsvinner bestemmer Jai seg for å bruke noen av kunnskapene han har plukket opp fra politiserien Politipatruljen for å finne ham. Med vennene Pari og Faiz ved sin side begir han seg inn i byens farligste deler.
En viktig bok fra et land der så mye som 180 barn forsvinner hver dag uten at det gjøres noe for å finne ut hva som er skjedd med dem. Sett gjennom barnas øyne, men med et voksent og alvorlig budskap i bunnen.
Forfatteren jobbet som journalist i India fra 1997 til 2008. Der interjuvet hun barn som enten tigget i veikryss eller jobbet som søppelbarn. Dessverre ser myndighetene vekk i fra skjebnen til disse barna. Det forsvinner rundt 180 barn i India hver dag, uten at det ikke får oppmerksomhet. Forfatteren ville fortelle en historie om dette, sett gjennom barneøyne. I boka er det Jai som er hovedpersonen. Han er en livlig, glad og frekk guttunge.
Boka har et lett og fint språk, og leses rett frem. Selv om boka har et alvorlig tema i bunn, så har den også humor. Jeg trakk mer enn en gang på smilebåndet av Jai og vennene hans. Boka er en realistisk fortelling om hvordan barna har det i de forholdene de lever under. Her får vi både varme, vennskap, håp, humor, samhold og livets harde realiteter for unger i slummen i India sett fra et barns ståsted.
Jeg likte boka veldig godt. Den gir et godt innblikk i en verden vi ikke kjenner noe særlig til. Samtidig fikk den meg til å tenke tilbake på min egen barndom.
Kall gjerne boka en oppvekstroman med en dose feelgood. Jeg anbefaler boka videre.
Boka er et lesereksemplar sponset av forlaget.
Terningkast 5
