Cilka Klein var bare 16 år da hun i 1942 ble sendt til Auschwitz. Hun var så vakker at hun ble tatt til side, og leirkommandanten brukte henne til sine private behov. Cilka overlevde Auschwitz, men da russerne frigjorde leiren i 1945 ble hun dømt for å ha samarbeidet med den tyske fienden. På nytt ble hun stuet sammen med desperate kvinner og barn. Denne gangen var målet Sibir.
Cilka var 18 år da hun havnet i den brutale Gulagleiren i det øde Sibir. I denne ubeskrivelig mørke tilværelsen, i enda et terrorregime, finner Cilka en utrolig styrke i seg selv. Hun er sterk nok til å hjelpe andre i leiren og til selv å komme gjennom enda et helvete.
“Ciklas reise” er fortsettelsen av “Tatovøren i Auschwitz” der Ciklas også blir omtalt. Dette er en roman som er basert på sanne ting, i tillegg til noe oppdiktet. Historien forteller om Cikla som havnet i Gulagleiren i Sibir etter at hun ble dømt for å ha samarbeidet med tyskerne under krigen da hun satt i Auschwitz. Samarbeidet besto i å «la seg» voldta av tyskerne for å overleve … Samtidig er det også en bok om samhold og vennskap blant fangene. Cikla gjorde en viktig jobb i sitt arbeide i sykestua og i ambulansen under tiden i Gulag.
Boka har er veldig lettlest, den leses i hovedsak rett frem, med noen få tilbakeblikk. Den har et veldig lett språk, og det er noe filmatisk over måten den er skrevet på. Jeg har etter hvert lest mange romaner basert på sanne ting fra krigen. Denne ble litt for lett, så den gikk ikke helt hjem hos meg. Jeg hadde ønsket at romanen gikk mer i dybden på livet til de som er med, det hele ble litt for overfladisk. Selv om romanen handler om en historie vi aldri må glemme og som det er bra blir fortalt, så hadde jeg nok forventet mye mer.
Likevel, jeg angrer ikke på at leg leste den, og tenker kanskje at dette er en bok som vil nok falle mest i smak hos damer. Vil du ha en lettlest bok med handling fra krigen, så prøv den gjerne!
En ung mann blir funnet død i en sliten leilighet på Grünerløkka i Oslo. Det hele ser først ut som et tilsynelatende ukomplisert overdosedødsfall innenfor rusmiljøet i byen. Da det så viser seg at avdøde er sønnen til en av Norges mest kjente forsvarsadvokater, tar saken en annen retning. Voldsavsnittet på Politihuset får saken, og etterforskningen viser seg etter hvert å avdekke flere mørke sider ved avdøde, enn det den anerkjente og rike familien er villig til å innrømme. Den litt sære kriminaletterforskeren Thale Nybäck kaster seg ut i saken, med både hodet og hjertet, og saken tar henne med til det fargerike landet i Mellom-Amerika, Guatemala.
Stine M. Dæhli er bosatt i Oslo. Hun har lenge hatt lyst til i lang tid til å gi ut en bok, nå er den endelig her. Dette er en veldig kort kriminalroman på bare 167 sider, en bok helt fri for groteske detaljer. Kriminaletterforsker Thale Nybäck som jobber i Oslopolitiet er bokas hovedperson. Hun er litt sær, liker ikke for mye sosial omgang og trives best med å jobbe alene. Handlingen boka foregår i Oslo, Guatemala og litt i Tyskland. Først virker ting ganske opplagt, men det viser seg snart at det ikke er fullt så enkelt. Når etterforskningen stoppet litt opp, fører sporene til Guatemala. Thale må reise dit, og her får vi blant annet oppleve hvordan mafiaen i landet utnytter unge til å smugle narkotika.
Dette er en lettbeint og meget lettlestbok med enkelt språk. Handling foregår både i før og nåtid, noe som er med på å utfylle historien. Romanen veksler mellom korte og lange kapitler, historien er realistisk og troverdig. Når du tror du har løsningen, tar boken en ny vending.
Dette er en fin bok å ta frem når du egentlig har lite tid til lesing, og helt perfekt hvis du vil ha noe lett å lese. Den kan på mange måter minne om en lang novelle med en uventet twist.
Dette er absolutt en godkjent debut, og jeg leser gjerne flere bøker av Stine Dæhli.
Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir tvunget til å vende tilbake til sine røtter på Island. Faren, den karismatiske miljøaktivisten Ulfur, er uhelbredelig kreftsyk. I tillegg sitter han i fengsel, dømt for drapet på sin unge kjæreste. Thorkild og søsteren Liz tar turen til sagaøya for et siste farvel. Faren hevder han er uskyldig dømt, og Thorkild og Liz vikles raskt inn i saken, som avdekker nye sannheter om deres egen familiehistorie og klimaforkjempernes mørke hemmeligheter. Den dramatiske reisen rundt på øya setter både Thorkild og de rundt ham i stadig større fare.
Dette er tredje boka om Torkild Aske, og de to foregående likte jeg veldig godt, men av en eller annen merkelig grunn har denne boka havnet langt nede i lesehaugen min. Nå var det på tide!
Torkild ble oppsagt for noen år tilbake som avhørsleder i Spesialenheten for politisaker. I tillegg har han sonet en fengselsdom for å ha kjørt bil i ruset tilstand med det resultat at en kvinne han elsket omkom. Nå må han gå på NAV for å få det han trenger til livets opphold.
Torkild reiser tilbake til sine barndomsrøtter på Island sammen med sin søster for å ta et siste farvel med faren som er uhelbredelig kreftsyk og som sitter i fengsel for drapet på sin unge kjæreste. Torkild engasjerer seg i farens sak. Det blir fort farlig for ham.
Dette er en handlingsrettet og mørk krim hvor skjer noe hele veien. Romanen inneholder fine beskrivelser av islandsk natur, humor og et spenstig persongalleri. Det er rørende å følge utviklingen mellom de to skamslåtte sjelene som Liz og Torkild er. Boka har et meget godt språk, og korte handlingsmettede kapitler. Vi ser også her, som i tidligere bøkene, at forfatteren er opptatt av miljø.
Denne boka holder på leseren hele boka gjennom. Liker du det mørkt, er dette boka for deg. Nok en gang leverer forfatteren ei meget god bok!
PÅ SANKTHANSAFTEN RAMLER LISSI OG LUTA over to mystiske tøydukker, store som mennesker, i en gammel utløe. Men en svenske og en vestlending liker slett ikke at de snuser rundt der. Når også Fyrstikken blir involvert i saken, og dessuten både Pettersen og damen på telefonsentralen, finner de ut at noe stort har havnet i lille Grynvik! For hvorfor er to skumle italienere så desperate etter å få tak i de merkelige dukkene?
Dette er den tredje boken om detektivklubben «De Tre Lykter», en historie som er beregnet for barn og ungdom i alderen 9 – 14 år. Vi møter igjen Lissie, Luta og fyrstikken som bor i Grynvik nær svenskegrensen. Også i denne boka dukker mannen fra den andre siden opp. Handlingen i boken er lagt til 60-taller og foregår på begge sider av grensen. Boken består av tre historier som etter hvert flettes sammen.
I den ene historien oppdager de tre unge detektivene noen rare tøydukker med grønne, skumle øyne. Dukkene har rare klær og er like store som mennesker.
I den andre historien treffer vi to mystiske menn som har leid et hus i bygda, der de prøver å skjule de to tøydukkene for omverdenen. Den siste historien inneholder italiensk mafia, ombyttede koffertet og mystiske dukker.
Her blir det både kidnapping, mafia, biljakt og en farlig russisk kvinne. Det blir en intens og spennende jakt for de tre detektivene etter hvert som de nøster opp i saken. Også i denne boken er det en god dose humor, kjærlighet og ungdommelig pågangsmot. I tillegg blir det ganske skummelt.
Barn får et fint innblikk i hvordan det er å leve på 60-tallet, og forfatteren har laget et intenst plott der dramatikken bygger seg opp mot den spennende slutten. Boken har et godt språk. For de som ikke er så lesesterke passer den nok best som høyt lesingsbok.
Ønsker du deg en spennende og mystisk detektivhistorie, så er dette boka for deg.
«Mannen på snorloftet» er en spenningsroman som fører oss inn i en verden der grådighet og pengebegjær etter hvert tar styringen over hovedpersonene: Næringslivsjournalisten Erik Hammer som har en personlig konkurs hengende over hodet, og hans tyske onkel, Herbert Wachter, den aldrende politimannen med et hittil plettfritt rulleblad. Handlingen veksler mellom en liten, småborgerlig by i Tyskland, de mørkere sidene av internasjonal finans og råvarehandel i afrikanske land der korrupte myndigheter gir operatører uten skrupler fritt spillerom.
Øystein Bjørge er født 8. juli 1945, og han begynte å skrive da han ble pensjonist. Dette er hans ande bok, en spenningsroman. Romanen er fiksjon, men basert på reelle hendelser som forfatteren selv har opplevd, og vi merker at forfatteren vet hva han skriver om.
Dette er en bok helt uten helter, her er det skurker som stjeler fra skurker. Det meste av handlingen er lagt til slutten av 90-tallet med noe flashback til reelle hendelser som skjedde for 20-30 år siden. Den er skrevet i et lett språk, og boken tar stadig nye vendinger. Det er en langsom krim, der man kan stille seg spørsmålet om kriminalitet lønner seg?
Boka er lettlest med en fin historie å troverdig selv om er fiksjon basert reelle hendelser. Ei bok for de som vil ha enkrimfri for bisare å groteske ting. Ei bok jeg anbefaler videre
15 år gamle Synnøve Fernes meldes savnet fra det det lille industristedet Sørgeneset. Hun er den tredje unge piken som er sporløst forsvunnet fra området kriminalpsykolog Linda Buggesen blir satt på saken. Menneske hun oppsøker i de små kystsamfunnene hun opp søker viser seg å på mørke hemmeligheter. En soldat, en pastor, seksuell dysfunksjon … Og de uskyldsrene.
Dette er forfatterens tredje bok om kriminalpsykolog Linda Buggesen. Boken er ren fiksjon, men forfatteren fikk ideen til boka fra en dokumentar, så lignede hendelser har faktisk skjedd i virkeligheten.
Når Linda blir satt på saken ser hun fort at det er en sammenheng mellom de tre forsvinningssakene. Hun møter en mur av taushet, og noen bruker alle midler for å skjule sine spor. Hun kan heller ikke regne med noen støtte fra sine egne, med unntak av hennes kaffedrikkende, lojale kollega Sofie Myran som viser både kreativitet og handlekraft. I denne tredje boka blir vi nok en gang dratt inn i en brutal og kompleks verden hvor fire medlemmer i en orden setter seg høyere og foran alle andre.
I boka blir vi kasta rett ut i det fra starten, og deretter går det slag i slag til siste side er lest. Vi blir dratt inn i en hensynsløs, kompleks og brutal verden, så romanen passer muligens ikke de sarteste krimleserne. Den tar stadig nye vendinger, her er mye action og spenning. Den har passe korte kapitler, er skrevet i et lett og enkelt språk, og leses rett frem.
Forfatteren har skrevet en bra story som vil fenge leseren. Jeg storkoste meg hele boken gjennom, selv om det tidvis gikk kaldt nedover ryggen på meg. Forfatteren har blitt dyktigere for hver bok, og jeg synes denne er hans beste så langt. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre, men for helhetens skyld anbefaler jeg å lese de i rekkefølge.
Jeg tror fan av Lars Keplers bøker vil like denne serien. Dersom du er ute etter en bok med tempo, spenning og action, så er dette et fint julegavetips.
Sigurd sin jødiske venn blir brått borte, en gammel mann stjeler en buss. En jente bærer på en hemmelighet og en lege må legge en covid 19 pasient i respirator. Og hva gjør man med en nabo som aldri er stille på natta?
“Jenta som ikke kunne fly” er en novellesamling som spenner over tid og rom. Historiene flettes inn i hverandre, og når siste ord er lest har det gått over hundre år. Novellene fanger de forskjellige tidsbildene, de umerkelige endringene i språk, holdninger og moral som over tid forandrer oss og samfunnet.
Kjetil Karlsen er født i1973 og kommer fra Trondheim. Han jobber som anestesilege. I 2017 debuterte han med romanen “Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden.”
«Jenta som ikke kunne fly» består av ti noveller med ulik lengde som har handling fra Trondheimsområdet. De overlapper hverandre i tid, og noen av personene treffer vi igjen i flere av novellene. Handlingen foregår fra 1920 og frem til i dag. Historiene er skrevet i et enkelt språk, inneholder få personer, og handlingen i hver enkelt novelle foregår over et kort tidsrom. Noen av dem har også en uventet slutt.
Noen noveller utmerket seg mer enn andre. Mine favoritter var “Meget godt”, “Et bilde av Edward Munch” “Vår nabo Halvorsen», “Spredning” og “My heart belong to you.”
Jeg har blitt stadig mer fan av noveller. Den korte lengden gjør at de passer utmerket når leselysten ikke er på topp, eller dagene er travle. Jeg oppfordrer gjerne flere av dere til å lese noveller, og anbefaler denne novellesamlingen videre. Den består av historier mange av oss kan kjenne oss igjen i.
Elisabeth Naustdal Stormark er født i 1963 og bor på Sotra utenfor Bergen. Hun har arbeidet som medisinsk sekretær, og driver nå både med maling, skriving, musikk og healing. Tidligere i år kom hun ut med boken «Sjelebilde.»
Denne diktsamlingen ble til i sorgen og minnene etter hennes far bortgang. Forfatteren setter ord og farger på sorgen og følelser rundt dette med flotte malerier som hun har malt selv. På denne måten kom hun seg gjennom savnet. Dette er en bok som bør leses mer enn en gang. Les gjerne teksten først, for da vil dere gjenoppdage historien i bildene.
Diktene er korte, men innholdet er flott. De tar utgangspunkt i hagen på landstedet deres og omhandler alle årstider. Tittelen på boken står flott til diktene og bildene. Tekstene spenner fra sorg til savn, som også er tittelen på åpnings og avslutningsdiktet. Dette er en flott liten diktbok som hjalp forfatteren gjennom sorgprosessen. Har du vært i en lignende situasjon så vil du forstå hva forfatteren ønsker å formidle, det gjorde i hvert fall jeg. Kanskje finner også du hjelp i de vakre diktene?
«Poesi fra sjelen» er en bok jeg anbefaler videre, men jeg skulle ønske at bildene var større enn det de er i boken.
Tolv år gamle Balder har et hjerte av gull. Han har også tendens til å koke sammen planer og idéer som ender i små og litt større katastrofer. Slike blir det nok av denne sommeren, da Balder gir full gass for å forhindre at bestevennen Otto må flytte fra bygda Hjertevatn der de bor.
Med i planene hans er blandingshunden Zalto, en diger kampestein som kalles «Jordkloden», to halvvoksne bjørner som heter Bella og Bizzi, samt en sjøorm som kanskje – men bare kanskje – lever i den to hundre meter dype innsjøen som har gitt navn til bygda.
Øistein Borge har gitt ut totalt åtte bøker for ungdom og voksne. Dette er han første barnebok siden 2008. Boken er beregnet på barn fra alderen sju år og oppover. Handlingen foregår på bygda og her møter vi tolv år gamle Balder som kalles Rabalder på grunn av alt krøllet han finner på. Dette har han gjort siden han var en neve stor og selv om han har et hjerte av gull, er det ikke alt som er like smart eller ender bra.
Vi får servert flere sprø påfunn Balder og bestekompisen gjør, bestandig i beste mening. Som å bruke hunden til Balder som sporhund for å finne en kontaktlinse Otto mistet på fotballbanen, slippe løs bjørner fra en bjørnepark, redde en bil, lage en falsk sjøormvideo og prøve å sperre av en vei slik at det kommer folk til bygda der Ottos foreldre driver en campingplass de er redd de blir nødt til å selge. Er det sant som sies at finnes en sjøorm i Hjertevann? Balder går Emil fra Lønneberget en høy gang når gjelder å finne på røverstreker.
Her er det bare å sette seg godt til rette og lese om alle de elleville påfunnene. Boken har et flott språk og inneholder masse humor. De flotte illustrasjonene står flott til teksten.
Jeg storkoste meg gjennom hele boken og latteren var aldri langt unna. Denne boka vil nok fenge barna som leser den. Boka har passe lange kapitler, det passer perfekt med et kapittel eller to på senga før leggetid. «Rabalder» er et flott julegavetips til leseglede barn!
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til? Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.
Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter og dramatiker. Hun har samisk bakgrunn, og har gitt ut tre bøker tidligere.
I “Lappjævel” løftes det fram et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Heller ikke jeg visste mye om at samiske unger ble sendt bort på internatskoler for å lære å bli norske. Det kan ikke ha vært lett å bli sendt vekk som liten, ikke kunne norsk og ikke få lov til å snakke samisk på skolen. Gjorde de det, så risikerte de å bli straffet. Da de kom på skolen som syvåringer følte de seg dumme og hjelpeløse. De lærte heller aldri å skrive og lese på sitt eget språk, samisk. Det er grunnen til at mange unger i dag ikke snakker det som opprinnelig var deres morsmål. Når de selv fikk unger, ville de ikke at barna skulle få de samme traumatiske erfaringene, derfor snakket de norsk til dem. Det var trist og mislykket fornorskingspolitikk.
Forfatteren har skrevet en meget god bok, som virker veldig realistisk. Det er en sterk og rørende bok om å finne sin tilhørighet, og da jeg leste boken fikk jeg virkelig vondt av det barna måtte gjennomgå på internatskolen. Handlingen er lagt til Finnmark i cirka 1950, og boken er basert på samtaler med folk som opplevde det som skjedde. Hovedpersonen er oppkalt etter forfatterens bestefar. Han hadde det samiske navnet Sammol, i offentlige papirer ble det til Samuel. Boken er beregnet på barn og ungdom i alderen 8-13 år, men den kan fint leses av eldre også.
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget
Terningkast 5
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til? Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.
Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter og dramatiker. Hun har samisk bakgrunn, og har gitt ut tre bøker tidligere.
I “Lappjævel” løftes det fram et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Heller ikke jeg visste mye om at samiske unger ble sendt bort på internatskoler for å lære å bli norske. Det kan ikke ha vært lett å bli sendt vekk som liten, ikke kunne norsk og ikke få lov til å snakke samisk på skolen. Gjorde de det, så risikerte de å bli straffet. Da de kom på skolen som syvåringer følte de seg dumme og hjelpeløse. De lærte heller aldri å skrive og lese på sitt eget språk, samisk. Det er grunnen til at mange unger i dag ikke snakker det som opprinnelig var deres morsmål. Når de selv fikk unger, ville de ikke at barna skulle få de samme traumatiske erfaringene, derfor snakket de norsk til dem. Det var trist og mislykket fornorskingspolitikk.
Forfatteren har skrevet en meget god bok, som virker veldig realistisk. Det er en sterk og rørende bok om å finne sin tilhørighet, og da jeg leste boken fikk jeg virkelig vondt av det barna måtte gjennomgå på internatskolen. Handlingen er lagt til Finnmark i cirka 1950, og boken er basert på samtaler med folk som opplevde det som skjedde. Hovedpersonen er oppkalt etter forfatterens bestefar. Han hadde det samiske navnet Sammol, i offentlige papirer ble det til Samuel. Boken er beregnet på barn og ungdom i alderen 8-13 år, men den kan fint leses av eldre også.
