Marit Olaisen “Åleine”
Desse novellene handlar om menneske som av ulike grunnar er åleine, og om korleis dei lever med det.Nokre søker inn i naturen og finn ei ro, ein tryggleik og ei samkjensle med alt som er rundt dei der.
Ei kvinne får medkjensle med dei som fell utanfor samfunnet, og utviklar ein stor trong til å hjelpe.
Ein einsam skolegut blir forelska, men er hjelpelaus i si tilnærming til jenta.
Ein ung gut rettar all si interesse, sin kjærleik og omtanke mot kaktusar.
Marit Olaisen (f. 1946) er pensjonert bibliotekar. Dette er hennes andre novelle-utgivelse, begge på Liv Forlag. Boka består av ti noveller som handler om personer som av ulike er alene, og livet deres. Novellene er skrevet på nynorsk, og det kledde både historiene og språket godt. Som alltid er det noen noveller som utmerker seg mer enn andre. Mine favoritter var “Det blå lyset”, “Ishamere”, “Skarven”, “Gutten i det brune huset”, “Jenta på steinen” og “Den gule koppen.”
Novellene er skrevet i et veldig stilsikkert språk, og jeg likte godt tematikken, at alle handler om personer som av forskjellige grunner lever alene. Forfatteren skriver med innlevelse, slik at man kan kjenne smerten til personene i novellene. Kanskje noen av dem også treffer deg?
Denne samlingen står ikke tilbake i forhold til mer kjente forfattere som skriver noveller. Jeg anbefaler den sterkt videre, og leser gjerne flere noveller fra Marit!
Jeg er blitt fan av noveller de siste årene. Det er fint som avbrekk mellom tykkere romaner, og perfekt lesing på travle dager. Liker du å lese noveller?
Boka er et lese-eksemplar fra forlaget.
Terningkast 5
